Bestemors hus, storfamilien !

Mitt bestemorhus var et eventyrhus (i mine øyne)



Det var ganske stort, vi kom inn i en gang hvor det var trapp opp til annen etasje. Der bodde Onkel Oddmund og Tante Aslaug og Anne- Lise. Etterhvert blei også et gutterom der, med minst fire senger på !

Nede var det et stort kjøkken med et kammers innafor, det var soverommet til bestemor og bestefar. Så var det en ganske stor dagligstue, med et rundt bord midt på golvet. Oppå det bordet sto det nesten bestandig en svær hortensia i en bolle. I det ene hjørnet sto ei skuvseng, i det innerste hjørnet var det en divan med bord og to stoler Og på veggen hang ei diger bestefarklokke som slo tunge slag hver hele og halve time. Så var det dobbelt dør inn til finstua. Der hang det fine portierer med hekla frynser på. Det var det aller fineste jeg kunne tenke meg !! Jeg måtte ofte bort å stryke litt på disse, se på mønsteret, og lure på hvordan det gikk an å lage noe så fint. Av og til når bestemor så at jeg sto der sa hun: - Ikke dra i portierene, det kan bli høl i dem !!
Det var et rundt bord i denne stua også, og innerst mot veggen sto en flott sjeselong - eller sofa. Den kunne bli til seng om natten når vi kom på besøk fra Numedal og skulle sove over der. Men det var ikke noe godt å ligge i midten, for der var det treverk med to gangjern på !!!

Over sofaen hang to bilder. Det var fint å ligge å dikte seg inn i landskapet på disse bildene særlig det ene, hvor det var en sti som buktet seg gjennom skogen, med et gjerde ved siden av.

Bestandig var det mange mennesker hos bestemor og bestefar, det var to - tre onkler minst en tante, ofte to, så var det noen ganger en gårdsgutt som hjalp til i slåtten osv.
Om sommeren var det slektninger fra Drammen (Tante Annette) eller venner fra Oslo (Familien Hogseth) som bodde der i ukevis virka det som ! Det er mulig de betalte litt for kost og losji, det veit jeg ikke, vi så ikke noe til det i alle fall !

Ofte var fetter Knut der med mor og far
Så var jo Svein og jeg der en til to uker på sommeren. Vi skulle liksom hjelpe til, og vi luka i turnipsen, jaga hønene bort fra grønnsakhagen, plukka bær og epler, gikk på butikken osv.

Det å gå på butikken var et kapittel for seg. Vi gikk bortover til Ivar Haugen det var vel en kilometer ca. Hvis vi møtte noen, spurte de bestandig hva vi hette så måtte vi jo si det da. At vi het Svein og Randi og var fra Svene, der bodde Louise, dattera til Simen Aas.

Så når vi kom fram til butikken da så var det alltid noen som kjente oss igjen, så sa de: --Der er ungane tel'a Lovise....De blir så store atte... Så så de på oss da, og spurte : ska de værra lenge nerraforre nå'a - åssen klasse går du i da, du blir jo så lang atte ?? Jeg synes ikke det var sånn stas å være så lang jeg, for jeg så ut som en stilk, "tynn som ei flis og lang som et rekel"




Men de var jo koselige da- og vi måtte bestandig ta med hilsener hjem til mamma og pappa, og til bestemor. Å Brita, som dama i butikken het, puttet noen dropser i ei strylle og ga oss så vi kunne ha på hjemveien. På bildet her er vi sammen med kusine Annelise som bodde i annen etasje.

Noen ganger hjalp vi til i potetopptaginga. Det var litt moro det, for vi var så mange som var med, det blei jo nesten som et selskap da vi skulle spise middag. Med en tolv femten rundt bordet. Bestemor måtte skjøte på bordet, og dra det fram på golvet, så fikk vi ungene sitte på krakken innerst ved veggen. Da tok vi liksom mindre plass :-)



På dette bildet tror jeg vi har tjent noen kroner, for Svein har nye fiiine solbriller !

Flere minner

Vi var aldri i beit for fritidsaktiviteter da vi var små.

Sjøl om vi ikke hadde så mange leiker, hadde vi stadig noe å finne på.

Lage rutsjebane fra skjultaket foreksempel ! Som Tulla og Liv Marit har gjort her !

Det var helst i store snøvintre det da, som det gikk an å klatre opp.

Vi akte mye på kjelke, vi fikk en lang fiskekjelke fra mormors søskenbarn i Drammen. Vi kalte henne Tante Annette.

På den var det plass til minst tre barn og bakker hadde vi nok av. Det tyngste var å dra den hjem igjen !

Noen ganger satt vi på med pappa oppover tømmervegen, da han skulle hente lass. Vi satt på, eller hang etter et stykke oppover, og så kjørte vi nedover bakkene hjem igjen, da slapp vi oppoverbakkene til slutt!

En gang, det var like etter jul, skulle vi ta denne runden. Svein hadde fått ny fin kruttlapp pistol av nissen. Den var han veldig glad i og hadde den med seg hvor han gikk og sto. Den var veldig fin også, med "perlemorskjefte" og greier.

Vi satt på kjelken etter geitedoningen langt oppover helt til Hølmyra! så kjørte vi nedover bakkene, et par steder måtte vi dra kjelken et lite stykke, for det var slette, men det siste stykket ned mot gården for vi som en vind !!

Men ... da vi kom hjem og inn på kjøkkenet oppdaget Svein at pistolen var vekk. Det blei et svare leven, han gråt og bar seg !!! Så mamma og jeg måtte være med opp igjen og leite

Det var ganske løs snø husker jeg, og vi gikk å sparket i løssnøen, men ikke fant vi noe. Så måtte vi snu og gå tilbake, men så da vi hadde kommet nesten ned igjen så vi noe mørkt som lå i vegkanten, og mamma kunne fiske fram pistolen. Svein passa godt på den etterpå :-)

Noen ganger fikk vi med oss tanter og onkler. De var ikke så veldig mye eldre enn oss, 12 - 14 år

da de fikk kjærester, kom de ofte opp til Svene i helger og ferier. Det var moro. De var med på aketurer og fisketurer, og vi blei gode venner og er det fremdeles Nå er det bare to søsken og tre "svigers" igjen av den generasjonen

Til mandagen skal vi nedover å hilse på dem, liksom sånn "levende julekort" Det har også blitt en kjær juletradisjon !

I romjula

2. dag jul var det lov å gå på besøk til naboer og andre kjente. Ungene i nabolaget kom for å stå på ski, og vi lagde hopp og utforløyper på jordet.

Altså ingen oppkjørte løyper!! Det hadde jo ingen noensinne hørt om. Var det oppkjørte løyper i OL 1952 da ??

I romjula var det også lov å gå julebukk !! Det var populært Spesielt under krigen, for da var jo all annen "sosialt samvære" forbudt. Ofte var det hele flokkene som kom innom, de hadde med seg munnspill og sang og dansa. Jeg husker en kveld det kom en hel flokk og slo seg til i stua, den ene gjorde forskjellige tryllekunster med kort og fyrstikker, og "ei fin dame" hadde rød rose i håret. Det var symbol på en jøssing ! foralte mamma. Det var liv og leven i stua den kvelden.

Når jeg ser tilbake på dette så er det ganske utrolig hva vi ungene visste og ikke minst skjønte av det som gikk for seg på den tida. Jeg var sju år da krigen sluttet, men var svært bevisst på hvilke mennesker vi "holdt med" Det var hendelser som vi ikke måtte snakke om, og da gjorde vi ikke det.

Nå, tilbake til juleskikkene.

Fra 1945 blei det lov å arrangere offentlig fester igjen. blant annet julefester

2.dag var det dansefest for de voksne.

Tredjedagskvelden var det ofte juletrefest. Da blei hele ungeflokken puttet foran i langsleden med teppe over beina, mamma og pappa satt bak på "setet" og så dro vi ned til Solvoll.

Der var det et digert juletre som sto midt på golvet, og det var både tre og fire ringer når vi gikk rundt treet

Alle hadde med seg et stort matfat som blei levert på kjøkkenet, der blei det kokt kaffe og så blei det servert i matsalen

Etter kaffepausen gikk vi litt rundt treet igjen, men nå lei det på kveld, så småungene måtte hjem, men etterhvert som vi blei en 10-12 år fikk vi være litt lenger på festen Da hadde de voksne leiker som tyven tyven, o.l. En og annen vals blei det også noen ganger, det var spennende å se de store "leika" også !!

Og aldri glømmer jeg turene hjem i sleda seint om kvelden, pappa pakket godt omkring oss der vi lå/satt på bunnen av sleden. De minste måtte ofte bæres inn for de hadde sovna !

Her er skolen vårtil venstre, Solvoll til høyre

Det er unger på skoleplassen, kanskje er jeg der også !!

Den blei nedlagt et par år etter at jeg sluttet.

Våre juleskikker

Naturligvis er det stor forskjell på da og nå, men jamen er det mye som har holdt seg av juleskikkene



Bildet er fra januar/februar 1946. Kjeledressen jeg har på var jeg ikke glad i. De andre barna på skolen sa det var "gutteklær"Men lua var jeg stolt av, hvitt kaninskinn! Vi har nettopp fått en søster, derfor hadde vi besøk av onkel Sverre (med fotoapparat) Han hadde ikke blits, så det blei dårlig med bilder av den nyfødte!

Men altså juleskikker.

Julaftens formiddag var ganske kaotisk, alt skulle gjøres ferdig før klokken fem.

All veden som skulle brukes i de tre juledagene måtte bæres inn, for slikt arbeid måtte ikke gjøres da. Den aller siste golvvasken, og rein duk på stuebordet. På bordet sto det en juleglede, av og til en alpefiol, men ikke før etter krigen tror jeg. I fjøset skulle maten til kuene lages i stand
for hele dagen og helst dagen etter, det blei mange "Dotter" med høy !
Vi måtte ha vann i flere bøtter. Ikke noe grovarbeid skulle gjøres nå

Juleneket måtte opp til klokka tolv, det var pappas jobb, det of vedbæring,som vi ungene også hjalp til med.

Klokka tolv var det mølje, flatbrød med kjøttkraft og ribbefett på. Lettvint mat i julestria !

Kan ikke huske noen spesiell bordpynt før ca 1948 da fikk vi englespill ! Fire gullengleer som hang i en "karusell" med fire tente julelys under
Det var et under !!! Men det blei jo så fort slutt på julelysene, dyre var de og, så vi måtte spare på dem. Men så kom et lyst hode på at vi kunne sette hele greia på ovnen, da var de i gang igjen :-)
Vi hadde ofte gjester i jula, for det meste mammas søsken, på bildet har Svein og jeg henta Gerd og Einar på Svene stasjon. Er ikke sikker på om det er jul, men mye snø er det. Jeg sitter på sleden og kjører opp sekker og sånt, Blakka var god å ha. Gerd og Svein på ski
(Einar er fotograf)


Klokka fem spiste vi middag. Det vil si; vi var først ute på trammen og hørte på kirkeklokkene i svene kirke. Det er to kilometer ned til dem, men var været fra den kanten så hørte vi dem godt. Middagen var da som nå ribbe, kjøttkaker,koteletter, surkål og poteter.Til dessert var det alltid moltekrem. Var det dårlig molteår het det bestandig; bare vi finner en liter til julaften så ..

Julegaver ? Jo vi hadde da det og.. Ofte fikk vi en kortleik som het svarteper, den var morsom Den som tapte blei sotet i ansiktet. (Tror ikke mamma var like glad for den)
Noen ganger fikk vi stjernekikkert, et trekantet "rør" med speil innvendig og papirbiter i bunnen når vi ristet på den flyttet papirbitene seg og vi fikk stadig nye stjerner !! Jeg veit hvordan de så ut inni, for noen dager etter jul måtte brødrene mine operere den for å se :-(

Guttene fikk trehest, tre-lastebil og en gang en stor vogn til å dra etter seg, og kruttlapp-pistol !
Godt at vi bodde så langt fra butikk og by da blei det snart slutt på bråket !!. Det var naturligvis bare en hard pakke til hver,men det vanket som regel et par sokker eller votter også
Bestemoren vår var fantastisk ! Hun hadde 12 - 14 barnebarn på denne tiden og pakke fikk vi alltid. Helt til vi var 14 år, da var vi liksom voksne. Jeg husker godt den jula jeg var 14 år, og hadde stått til konfirmasjon et par måneder tidligere. Da var det ikke lett å føle seg "voksen" da de andre tre pakket opp gavene !

Førstedag jul måtte alle være hjemme. Men noen ganger dro vi til kirken. Da pakket pappa oss inn i ulltepper oppi langsleden, hesten hadde alltid tingel (messingbjelle) på, det er noen av mine fineste minner disse turene 1. juledag. Nede ved kirken var det staller til hestene, der fikk Blakka høy fra en sekk og hadde det bra til vi kom ut igjen
Dyra måtte ha mat, men mye var gjort istand på forhånd, da gikk det fortere med stellet.
Da var det kjekt at vi haddde fått noen spill og slikt så blei ikke tida så lang !!
Bildet under er fra 1956 eller -57 Ikke mye juleglitter her gitt Men treet rakk helt til taket, og juleduken er på likeså mammas fineste servise :-)
Denne julaften fikk vi besøk av to nabobarn som skulle hente fugleband. De blei med på bildet

Hverdagsliv og selskapsliv

Da jeg var liten bodde vi på en liten gård langt opp i skogen, to kilometer å gå fra Stasjonen,


Skulle vi til byen eller på besøk til slektninger måtte vi gå disse to kilometrene ned til toget på morningen og hjem om kvelden ! Ingen tenkte noe særlig over det, det bare var sånn :-)

Riktignok hendte det at vi var litt seint ute og vi hørte toget før vi kom ned til vegen nesten.

Da la vi på sprang, vi løp ved siden av toget et stykke, for jernbanen og vegen går side om side det siste stykket fram til stasjonen. Det var sikkert litt av et syn; Først kom ofte vi to største ungene (vi løp fortere enn mamma) Så kom mamma, lita og rund, så kom Jan og Tulla .....

Men bestandig rakk vi fram før de reiste !!

Det var ikke ofte vi dro til byen. Før jul selvfølgelig, når vi skulle kjøpe julegaver, og i marken, da var vi nedover på markenstorsdag. Og som regel en stund før 17. mai, da måtte mamma kjøpe tøy til nye klær til oss, som en av tantene våre sydde. Nå, ja under krigen blei det nok ofte arvet tøy på hele flokken. det var ikke noe å få kjøpt.

Av og til fant tante Signe eller mormor en avlagt kjole som noen hadde brukt, og sydde om den, da blei det jo "ny" kjole på meg eller søstra mi, guttene tror jeg arvet nesten hele tiden ( i alle fall ser det slik ut på bildene vi har )

Dette bilde er fra 1945 eller 46 Storebror ca 5-6-år lillebror ca 2,5-3 år

Har ikke finni et eneste bilde av meg der jeg har på meg kåpa mi. Den eneste jeg husker fra barndommen, den var fin. Mamma hadde får tak i et plommerødt ullstoff, og Tante Marta sydde kåpe til meg og søstra mi. Da var jeg veldig stolt. Min kåpe var innsvinget i prinsessefasong og Tulla sin hadde rundt bærestykke og skrådde ut fra det Kjempefine :-) var vi

Gutta hadde finklær de også da ! En gang skulle mamma, Svein og jeg til nabokona Kari i 50 årsdag.

Vi hadde pynta oss i det beste vi hadde. Svein hadde rød fløyelsdress, kort bukse og vest med hvit skjorte og hvite strømper. Da vi hadde kommet et stykke på vei, kom sauene løpende etter oss, mamma blei fortvilet, det gikk ikke an da ville de blande seg med nabosauene og det blei nesten umulig å skille dem.

- Randi, stå her og pass på Svein, jeg jager hjem dyra sa hun.

Men da mamma blei borte bak trærne blei Svein redd og ville løpe etter henne. Så datt han i en sølepytt som var der, og både han og jeg satte i å gråte ! Nå kom vi sikkert ikke i selskap :-(

Mamma kom tilbake og blei naturligvis lei seg og litt sinna ... Vi får gå innom på Bråta og vaske vekk det verste - sa hun. Men vi kom i selskap, jeg husker vi satt ved et langt bord med mange gjester, og mamma fortalte om problemene hun hadde hatt på vegen. Da hadde vi fått det litt på avstand og kunne vi le av hele greia :-)




Her er hele søskenflokken + et søskenbarn Anne-Lise nr. to fra venstre Mars 1948

Å julematen deres, det var ...

Julematen måtte også forberedes.


Det var ikke noe som het fryser, enn si ferskvaredisk i butikken !

Alt måtte saltes ned eller hermetiseres. Suppekjøtt og steikeflesk blei lagt i ei stor tønne på stabburet. Der la vi skinka også. Kjøttkaker og ribbe-biter blei stekt, og lagt ned på norgesglass som blei kokt i vannbad i to timer, avkjølt og satt i kjelleren. Da hadde vi mat i flere måneder.

Det var et svare strev, men det blei god mat !



Slaktedagen var en rar dag.

Spennende, for nå kom slakteren med masse rar redskap i sekken sin, men sørgelig for nå måtte vi ta farvel med et eller flere av dyra om vi hadde stelt hele sommeren.
Grisen var jo en ting, den levde bare noen måneder for å bli julemat, og lamungene hadde vært på beite hele sommeren, og blitt fremmede for oss.
Men av og til måtte vi slakte ei ku, den hadde jo vært hos oss i mange år, og hørte nesten til i familien. Da blei det sorg.


Det var mer enn en gang vi spurte mamma når vi hadde kjøttsuppe til middag: Du mamma - er dette 'a Liros ? Da vil ikke jeg ha no' kjøtt. For vi spiste ikke vennene våre !!


Griseslaktedagen var spennende ! Da sto pappa grytidlig opp og fyra under gryta med vann. Det skulle være masse kokende vann da de skulle skolde grisen


Det røyk av pipa og dampen sto ut av døra når han gikk ut og inn.


Så kom slakteren, han het "Deildokken" Det var først frokost og så ut til jobb.

Mamma var litt redd, og formante oss ungene at vi måtte være inne til grisen var død. Men da måtte hun ut å røre i blodet, så det ikke levra seg ! Og vi løp etter for å se på dette dramatiske som skjedde.

Først tappet de blodet av grisen, det måtte røres i til det blei kaldt. Deretter la de grisen opp på en stige oppå en benk. Så slo de kokende vann over med en gammel kaffekjel, og skrapte av busta. Hele grisen blei fin og lyserød, før de var ferdig. Så blei den hengt opp, og de tok ut tarmene. Da var den på en måte omdannet til kjøtt !

Enkelt og greit for oss som vokste opp med dette

Etter slaktinga måtte Deildokken være med inn

Nå var det tid for slaktedrammen. Da slo pappa opp konjakk i et lite glass til hver, og så skålte de høytidelig

Deretter var det middag til alle sammen, og bestandig var det mange historier rundt bordet.

Om grisen til naboen som var ekstra feit og fin dette året, eller om en gris som stakk av da den skulle avlives !

I det hele tatt en spennende dag !

Barndomsminner

Da jeg var barn....

Utover høsten var det mye å gjøre på gården.

Alt som var i jorda skulle berges i hus. Etter skuronna var det potetene som skulle opp.

Vi tok opp for hånd, det skulle gå mange år før vi fikk en slags plog som het Troll den kunne vi kjøre opp potetene med, men det lå mange igjen i jorda så vi måtte grave likevel.

Så var det kål og gulerøtter som skulle opp.

--Gulerøttene vokser mest etter det blir mørke kvelder-- sa mora mi.

Vi måtte dyrke så mye som mulig sjøl, for det var ikke bare å gå på butikken etter sånne ting den gangen .

Vi holdt på med innhøsting til uti oktober.

Så skulle hele huset vaskes før jul, da sto alt på hodet. Ut med gardiner og sengetøy, tak og vegger skulle vaskes. Mamma sto på bordet for å rekke opp. Hun brukte to bøtter med vann, en med Såpelåg. Det var vann med mye såpe og salmiakk i, så et skyllevann i den andre bøtta.

Det syntes i taket etter denne behandlingen !

Dette arbeidet måtte foregå mellom fjøsstell og matlaging som hadde sine faste tider i døgnet. Alt dette var kvinnfolkarbeid, og det var slitsomme tider. Heldigvis var det ganske vanlig at det var ei ungjente var på gården og hjalp til. Det kunne være ei yngre søster eller en annen kjenning som ville lære husarbeid og samtidig tjene noen kroner.

De var ikke bare hyggelige disse dagene, med møbler som sto rundt om kring, og maten blei servert på et hjørne av kjøkkenbordet. Mamma var oppkavet og sliten, vi ungene måtte ta vår tørn vi også. For eksempel pusse messingtingene vi hadde og pusse ovnen. Vi hadde noen få ting som måtte pusses, det var stuelampa, dørklinkene, et par lysestaker, og stanga foran på vedkomfyren. Vi brukte noe som het "Blue star" det var noe flytende i en rund boks som luktet noe forferdelig ! Og stadig ropte vi: --Mamma kom å se Er det bra nok nå ?

Men jeg kan huske at det var deilig å legge seg i reint nyvaska sengetøy. madrass og underdyne var rista og lufta og det lukta grønnsåpe i hele huset :o)

Enda en moltetur !

Eg gjekk i moltemyra

det regna

Hadde kome nokre toreskrall også,

Men det var bra med bær dette året

så eg ga meg ikkje

Godt å ha fri fra dagens plikter !

Eg hadde kome ned til Jommetjønn

Bøgde meg ned her og der for å ta nokre molter

Brått får eg auge på ein elg

Han er på veg mot åsen bak meg.

Den bråstopper, bak ei lita furu,

trur seg gjøymt slik

Eg står bom stille,

Flott dyr, halvannetåring kanskje ?

Oksen kikkar på meg, er visst nysgjerrig

Lurer på kva det er for skapning

som tuslar omkring på hans område?

Vi står slik og ser på kvarandre ei stund

Så ruslar elgen vestover

og eg går videre til mitt

Dagen blir straks rikare

Kjenner meg i ett med naturen

Tenk for ei gåve, eg kan gå i skogen

Sanke bær, sjå elg og rådyr somme tider

Eg set meg ned på ein bergnabbe

ser utover

Nyter livet !

Til Me-setra

Jo, jeg har nok slått rot

her under Ble-fjellets fot

Her kan man sitte den hele dag

og glemme bort alt mas og jag

Her ånder alt av fred og ro

Her kan man lytte til fjellets vind

og tenke tanker med barnlig sinn

Å våkne tidlig til solens skinn

som i mitt vindu da titter inn

Men om regnet plasker ned

er det likevel det beste sted

Å rusle barbeint utpå trappa,

med kaffekoppen for å slapp a'

Se på månen som kommer opp

over Langåsen, ja det er topp

Å steike middag på bålets glør

som våre forfedre gjorde før !

Ja da er alt som seg hør og bør

Elgemøte på moltetur

Det var uti august, ein varm og fin dag

Eg hadde vori i fjellet

Måtte sjå til moltemyrane,

om det var noko

Eg får ikkje fred på meg

før dei er skygna

Det er ikkje så nøye

om det er mykje bær

Berre eg får gått runden

Det blir mest som ei jakt

spenninga når ein kjem

fram til neste myr

- Her skulle det vera bær,

det var mykje her i fjor -

Å - det lyser gult bortetter

Fram med spannet

trå forsiktig!

må ikkje øydelegge nokon ...

Etterpå er det godt å setta seg ned

med nistepakka og kaffekoppen

Eg går videre, kjem innpå ei myr som eg må krysse

Midt utpå er det ei tuve

Tenkjer ikkje så mykje over det med det same

Før eg kjem ganske nær; Tuva leer på seg !

Det er eit dyr ! Ein bjønn ?

Ein elg !

Eg går stille bakover, i eigne fotspor

Elgen lyfter på hovudet og glaner;

Kva vekte meg ?

Eg står i kanten på myra, ser på dyret som ligg der

Er det dårlig ?

Eller sint ? Fordi eg kom brasande her

når det skulle kvile ?

Elgen reiser seg opp, spring framleis ikkje vekk

Eg har skjorta mi i handa, viftar med den

- kom deg unna, du står midt i vegen for meg -

Endelig skjønar den,

Det er ikkje eit dyr som trår i myra, men eit menneskjekryp -

som vil heimatt !

Ha det bra vesle elg, håper du slepp unna jegerane i haust !!

Eg ruslar videre...

Dagen er redda, fullt spann, og sett elg attpå te !

Ved Raustein

Eg sit ved Raustein

Navnet kjem tå jern seir nokon

men; det er så mykje kring her som e' raudt

Soloppgangen - gyller kvar fjelltopp

Solnedgangen - fargar heile himmelen om kveldane

og spår fint vær !

Om hausten er her dekka av rypebær !

Eg sit og ser utover bygde kanns,

bygde som historia har skapt

Heilt frå årvåkne fangstfolk

tok landet i bruk

Til våre dagars effektive menneskje

med breiband !!

Eg plukka nokre blomar då e gjekk vestandte her

Kvitlyng, Krekling,

Eg bøgde meg ned og tok opp ein molteblomst og -

Kjende eit styng i hjarte med det same -

var det djupe minne frå forfedrene

som som frtalde meg at

Dette skulle vore mat ?



Minuttet etter ringer mobiltelefonen

Eg må heimat....

På Me-setra påsken 2004

Det er kveld i påskefjellet

Lyset svinner, litt etter litt

For en time siden var det sol

på Høgskollen

Nå tenner jeg lampene..

Åsene rundt som før i dag var

skinnende hvite av nysnø.

er nå blå....

Med svarte graner

som lager et spennede mønster

mot den blå snøen

Himmelen bak er -

turkis - grønn - gul

Det blåser ute

Lyset i vinduet

blafrer i trekken

Men inne knitrer det koselig i ovnen

Fluene har blitt vekket av vinterdvalen

og surrer rundt lampa

Det går mot natt ..

Stille...

Vakkert...

Eg såg...

Eg har eingong hørt - Du skal sjå det store i det små ...

Eg øver meg på det nå !

Når eg går aleine - prøver eg å sjå alt

Og alt er jo som eit under

Eg såg mennesker;

Unger - små og større , dei ler, og gråter i neste sekund.

For så å bli trøsta av mor eller far,

Ler igjen og springer videre..

Eg såg vaksne, travle mennesker

med raske steg og bestemte blikk- haste videre mot - hva da ?

Gamle mennesker med meir langsomme steg

To som stør hinannen over vegen

Eit klapp på kinnet - eit smil ...

Eg gjekk i skogen ned mot stranda,

Og eg såg -

Blomar, busker og trær

Unge og gamle

Eg såg ei lita plante - eføy -

Som grodde på bakken og voks oppetter store trær,

feste rota si i barken, og levde av den same næringa som treet skulle ha ..

Eg sette meg på ein stein

og eg såg ...

Bølgene kom mot stranda og blei knust -

Til kvitt skum -

Eg såg utover, på eit mørkeblått hav ..

Videre utover,

til eit sølvskimrande hav,der sola nådde ned gjennom gliper i skydekket

Og eg såg - at jorda var rund,

Og eg høyrde bruset - fra vinden

Og bølgene - som brast til kvitt skum ved beina mine ...

Alt dette såg EG, eit lite fjellmenneskje,

Mens eg vandra på stranda utafor Rønne !!

Holtefjell

Høstnatta lyser bleik over Holtefjell

Stjernene speiler seg i vannet foran meg

og kaster et svaket lys på trær og steiner

En rev - som oppdager meg litt for seint løper småbjeffende unna

Jeg kjenner nakkehårene stritter

Reveskrik betyr død - sa de gamle

Holtefjell ligger mørk og spennede , nesten uoppnåelig foran meg

Akkurat slik som barndommens Holtefjell gjorde

De gikk over fjellet onklene mine og bestefar, da de skulle besøke oss

De kom fra den andre siden, fra Eiker, en utrolig lang reise for et barne sinn

Som syntes det var langt å gå to kilometer til butikken

Holtefjell, tenkte jeg, -Dit skal jeg en gang -

-Pappa - kan jeg få være med ? sa jeg, da han skulle på fisking

eller moltetur

- Vent til du blir større - var svaret - det er langt å gå..

Jeg fikk være med - senere - på fisketur

Bror min og jeg - i augustnatten

Mens han harvefiska langs strendene, lå vi i hver vår papirsekk ved bålet

Litt skummelt - men å - så deilig

Med gjenskinn av flammene i vannet nedenfor oss

Vi var med på saueleiting -

Og fikk se fjellet vide seg ut, Oppe ved Varden sa Bestefar

- Herfra kan vi se til sju prestegjeld

Vi så i hvertfall til Eikern

Og jeg lærte meg å bli glad i Holtefjell

Enda jeg veit godt at skarve sjuhundre meter ikke er noe å skryte a'

Men her finns mange perler, hvis en ser etter, blå blinkende vann-

Krykkjetjenn, Bergtjenn, Øyvannet, Grølla

Vakre blannkslitte berg og fjelltopper

Gule moltemyrer - krokete gamle furuer. Orrhane - og tiurleik om våren -

Jo - Holtefjell er fjellet mitt

Fullmånenatt

Jeg sitter ved bålet

i den mørke, mjuke august-kvelden

Hunden ligger ved siden av meg

Den lytter til lydene omkring oss

Svak sus fra elva like ved

En andemor eller -far
Kurrer advarende til ungene sine:

Vær på vakt -

det er mennesker i nærheten !

En annen fugl plystrer langt og klagende

to - tre ganger rett ved siden av oss

Kanskje har vi tatt plassen hans?

Kanskje skal han ned i elva

for å finne mat ?

Vi sitter stille og lytter

Det er mørkt rundt oss

Men månen er på veg opp bak fjellet

Fullmåne -

Mangt kan visstnok hende

i en slik natt

Men her skjer det ingenting -

Ikke annet enn at den tørre granveden

sender små fyrverkeri til værs

Det knitrer og spraker

Litt om senn kan vi se furuleggene

Og bjørkestammene lyser i måneskinnet

Det lysner i lia rundt oss

Fullmånenatta har begynt

Tusen tanker går gjennom hodet

når en sitter slik i mørket

Tenk om denne freden kan være overalt

Tenk om alle mennesker kunne få oppleve den?

Alle problemer og bekymringer

virker små og langt borte

Her er vi en del av naturen

Månen - fjellet - elva -

busker og trær - en hund -

og et menneske ....

fra skuff til pc

Hei å hå !
Jeg lager like godt en blogg til jeg, beregnet på ting jeg har skrevet ned opp gjennom årene
Det er noe på rim, og noe er bare stemninger som har falt meg inn når jeg har vært ute
i skog og fjell
Og absolutt flest når jeg har vært alene eller med bikkja som turvenn og vakt !!
Jeg får dukke ned i skuffen med jevne mellomrom !