Stabburet vårt.

Stabburet vårt.

tirsdag 28. juli 2009



Tanker


Klokka er snart 22oo jeg er klar til å gå til sengs, - merkelig- når en er alene slik i stillheten er timene lengere, det er ingenting som haster! Er jeg sulten spiser jeg, er jeg trøtt hviler jeg noen minutter eller timer, ettersom.


Jeg innbiller meg at det var sånn urfolkene hedde det ? Klart de måtte skaffe mat til til seg og sine, kjøtt eller urter og røtter, men når det var gjort var det fri til neste gang.

Ingen biler som trang pussing, eller hus som måtte beises, vinduer som skulle vaskes, klær som ..... de hadde jo klær, av skinn eller ull, men de satt vel på til de måtte hives ?? Eventuelt rengjøres et par ganger i året ?

Jeg trur jeg velger å være urtidsmenneske i varmere strøk, ikke så mye pes med klær der ;-)


Og oppe i det høga nord måtte man jo ha ved til bålet, ekstra mye ved i den kalde årstid !

Om de bodde i huler, skinntelt, jordgammer eller hva det nå var !

Uansett tror jeg det var mindre stress, før i tiden, vi lager stress med alle tingene vi omgir oss med, status kalles det visst ? Hele tiden bør en være på høyden når det gjelder det som er in i tiden ;-((

I mitt tilfelle som "liksom urmenneske" har jeg mat nok i flere dager, ved nok til ovnen i flere uker, lys i lampa lenge enda, og hva mer trenger en ?

Og hvorfor gjør en ikke slik som dette mye oftere ?

Her er det fred og stillhet. Ingen lyder utenom klokka på veggen og veden som spraker i ovnen en gang i blant.

Ute er det fullmåne og vinternatt - utrolig vakkert. Jeg er glad for at jeg er i stand til å nyte dette, og ikke hele tiden lengte etter noe mer spennende, at ting må skje hele tiden.

OK skal gå med på at det er flott med mange venner rundt seg, gå på konsert, se på film, tv og teater, men ikke hele tiden. Hvis jeg skulle sitte her og skrive timeplan, tror jeg jeg ville ha fem dager alene i stillheten og to dager med "flokken" . I allefall slik jeg har det nå, som pensjonist. Det meste i livet er jo på en måte gjort.

Barn - Barnebarn - jobbing - i den rekkefølge etter hvor viktig det var (og er ) for meg. I skrivende stund; 22.januar i 2008 kl. 22 har alle mine det aldeles utmerket, i hvertfall har ingen sagt noe annet ! Gubben og jeg har det også bra- Så hvorfor ikke koble ut hverdagen en stund og leike urtidsmenneske, her i denne vesle hytta som rommer alt jeg trenger ? Vi har nettopp begynt på et nytt år, 2008

Rart, da jeg var ung engang på 1950 tallet, var det uendelig langt fram til 2000. Nesten umulig å tenke så langt framover, 60 år - tenkte jeg, kommer jeg til å leve da ?? Og hvordan ser det ut i verden ??

Bare prøv sjøl å tenke 60 år framover --
Jeg drømte aldri om at jeg skulle sitte ved en maskin og skrive ord og tanker fra meg sjøl, som nesten i samme stund kunne leses på den andre siden av jordkloden !!!

Men, nå mens jeg sitter her og ser tilbake så er det jo som det var i går !! Med skolegang, ungdomstid, - giftermål - unger - barnebarn - oldebarn !! Helt utrolig. For et rikt liv, ikke på kroner og øre, men på liv - livsinnhold, kjærlighet og glede. Naturligvis også sorg og tunge stunder, men ikke mer enn jeg kunne bære. Min kloke mor og hennes mor, sa bestandig; Mennesket får ikke tyngre bører enn de klarer å bære !

Og i et såkalt normalt liv får en ikke det. Vi står han av - som de sier i Nord-Norge

Jeg var nok ofte bekymret for barna, som kom så tett etter hverandre. Ville jeg klare å stelle dem ordentlig, og oppdra dem og følge opp krav og behov hos dem når de blei større ?

Men i ettertid ser det jo ut til at det har gått bra ;-) Jeg er utrolig stolt av ungeflokken vår, og aldeles utrolig glad i dem og i svigerbarna, alle har blitt en sammensveiset del av familien.

Og alle barnebarna, 13 stykker, mitt lykketall. Alle er forskjellige, men jeg ser allikevel likhetstrekk hos dem på den ene eller den andre måten ;-) Spennende !! Bjørn, den eldste 29 år i år, Kristina den yngste 4 år Det blir mange år med glede og leik med barnebarna

Rart med det, med egne barn blir det liksom mer alvor, mer ansvar kanskje ? I allefall blir det ikke så mye tid til leik med egne barn som med barnebarna. Men slik er vel livets gang, mine barn haddde bestefar og mormor som tok dem med på turer og besøk rundt i slekta, og det er vel det samme som gjentar seg med våre barnebarn.

Merkelig åssen tankene svinger og pennen bare følger med !!

Jeg startet med å fortelle om stillheten og plutselig var det barn og barnebarn -- Ja det hodet er fullt av løper (munnen) pennen av med

Enda et ordtak fra mor Louise !!

God natt.....