Flere minner

Vi var aldri i beit for fritidsaktiviteter da vi var små.

Sjøl om vi ikke hadde så mange leiker, hadde vi stadig noe å finne på.

Lage rutsjebane fra skjultaket foreksempel ! Som Tulla og Liv Marit har gjort her !

Det var helst i store snøvintre det da, som det gikk an å klatre opp.

Vi akte mye på kjelke, vi fikk en lang fiskekjelke fra mormors søskenbarn i Drammen. Vi kalte henne Tante Annette.

På den var det plass til minst tre barn og bakker hadde vi nok av. Det tyngste var å dra den hjem igjen !

Noen ganger satt vi på med pappa oppover tømmervegen, da han skulle hente lass. Vi satt på, eller hang etter et stykke oppover, og så kjørte vi nedover bakkene hjem igjen, da slapp vi oppoverbakkene til slutt!

En gang, det var like etter jul, skulle vi ta denne runden. Svein hadde fått ny fin kruttlapp pistol av nissen. Den var han veldig glad i og hadde den med seg hvor han gikk og sto. Den var veldig fin også, med "perlemorskjefte" og greier.

Vi satt på kjelken etter geitedoningen langt oppover helt til Hølmyra! så kjørte vi nedover bakkene, et par steder måtte vi dra kjelken et lite stykke, for det var slette, men det siste stykket ned mot gården for vi som en vind !!

Men ... da vi kom hjem og inn på kjøkkenet oppdaget Svein at pistolen var vekk. Det blei et svare leven, han gråt og bar seg !!! Så mamma og jeg måtte være med opp igjen og leite

Det var ganske løs snø husker jeg, og vi gikk å sparket i løssnøen, men ikke fant vi noe. Så måtte vi snu og gå tilbake, men så da vi hadde kommet nesten ned igjen så vi noe mørkt som lå i vegkanten, og mamma kunne fiske fram pistolen. Svein passa godt på den etterpå :-)

Noen ganger fikk vi med oss tanter og onkler. De var ikke så veldig mye eldre enn oss, 12 - 14 år

da de fikk kjærester, kom de ofte opp til Svene i helger og ferier. Det var moro. De var med på aketurer og fisketurer, og vi blei gode venner og er det fremdeles Nå er det bare to søsken og tre "svigers" igjen av den generasjonen

Til mandagen skal vi nedover å hilse på dem, liksom sånn "levende julekort" Det har også blitt en kjær juletradisjon !