Høstnatta lyser bleik over Holtefjell
Stjernene speiler seg i vannet foran meg
og kaster et svaket lys på trær og steiner
En rev - som oppdager meg litt for seint løper småbjeffende unna
Jeg kjenner nakkehårene stritter
Reveskrik betyr død - sa de gamle
Holtefjell ligger mørk og spennede , nesten uoppnåelig foran meg
Akkurat slik som barndommens Holtefjell gjorde
De gikk over fjellet onklene mine og bestefar, da de skulle besøke oss
De kom fra den andre siden, fra Eiker, en utrolig lang reise for et barne sinn
Som syntes det var langt å gå to kilometer til butikken
Holtefjell, tenkte jeg, -Dit skal jeg en gang -
-Pappa - kan jeg få være med ? sa jeg, da han skulle på fisking
eller moltetur
- Vent til du blir større - var svaret - det er langt å gå..
Jeg fikk være med - senere - på fisketur
Bror min og jeg - i augustnatten
Mens han harvefiska langs strendene, lå vi i hver vår papirsekk ved bålet
Litt skummelt - men å - så deilig
Med gjenskinn av flammene i vannet nedenfor oss
Vi var med på saueleiting -
Og fikk se fjellet vide seg ut, Oppe ved Varden sa Bestefar
- Herfra kan vi se til sju prestegjeld
Vi så i hvertfall til Eikern
Og jeg lærte meg å bli glad i Holtefjell
Enda jeg veit godt at skarve sjuhundre meter ikke er noe å skryte a'
Men her finns mange perler, hvis en ser etter, blå blinkende vann-
Krykkjetjenn, Bergtjenn, Øyvannet, Grølla
Vakre blannkslitte berg og fjelltopper
Gule moltemyrer - krokete gamle furuer. Orrhane - og tiurleik om våren -
Jo - Holtefjell er fjellet mitt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar