Stabburet vårt.
tirsdag 25. november 2008
Å julematen deres, det var ...
Julematen måtte også forberedes.
Det var ikke noe som het fryser, enn si ferskvaredisk i butikken !
Alt måtte saltes ned eller hermetiseres. Suppekjøtt og steikeflesk blei lagt i ei stor tønne på stabburet. Der la vi skinka også. Kjøttkaker og ribbe-biter blei stekt, og lagt ned på norgesglass som blei kokt i vannbad i to timer, avkjølt og satt i kjelleren. Da hadde vi mat i flere måneder.
Det var et svare strev, men det blei god mat !
Slaktedagen var en rar dag.
Spennende, for nå kom slakteren med masse rar redskap i sekken sin, men sørgelig for nå måtte vi ta farvel med et eller flere av dyra om vi hadde stelt hele sommeren.
Grisen var jo en ting, den levde bare noen måneder for å bli julemat, og lamungene hadde vært på beite hele sommeren, og blitt fremmede for oss.
Men av og til måtte vi slakte ei ku, den hadde jo vært hos oss i mange år, og hørte nesten til i familien. Da blei det sorg.
Det var mer enn en gang vi spurte mamma når vi hadde kjøttsuppe til middag: Du mamma - er dette 'a Liros ? Da vil ikke jeg ha no' kjøtt. For vi spiste ikke vennene våre !!
Griseslaktedagen var spennende ! Da sto pappa grytidlig opp og fyra under gryta med vann. Det skulle være masse kokende vann da de skulle skolde grisen
Det røyk av pipa og dampen sto ut av døra når han gikk ut og inn.
Så kom slakteren, han het "Deildokken" Det var først frokost og så ut til jobb.
Mamma var litt redd, og formante oss ungene at vi måtte være inne til grisen var død. Men da måtte hun ut å røre i blodet, så det ikke levra seg ! Og vi løp etter for å se på dette dramatiske som skjedde.
Først tappet de blodet av grisen, det måtte røres i til det blei kaldt. Deretter la de grisen opp på en stige oppå en benk. Så slo de kokende vann over med en gammel kaffekjel, og skrapte av busta. Hele grisen blei fin og lyserød, før de var ferdig. Så blei den hengt opp, og de tok ut tarmene. Da var den på en måte omdannet til kjøtt !
Enkelt og greit for oss som vokste opp med dette
Etter slaktinga måtte Deildokken være med inn
Nå var det tid for slaktedrammen. Da slo pappa opp konjakk i et lite glass til hver, og så skålte de høytidelig
Deretter var det middag til alle sammen, og bestandig var det mange historier rundt bordet.
Om grisen til naboen som var ekstra feit og fin dette året, eller om en gris som stakk av da den skulle avlives !
I det hele tatt en spennende dag !
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar