Skrivebord'sdikt kommer fram i lyset !

I den lyse sommernatta, sitter jeg på hyttetrappa

og lytter til ---stillheten

Tjernet er en mørk flate med himmelflekker på

Det er helt stille

Knott og mygg har også gått til ro !

Fuglene som sang så muntert for et par timer siden,

har stilnet--

Et slør av skyer dro seg over himmelen, og det mørknet litt

Det er en mjuk varm sommernatt

Av og til hører jeg et bløtt plask nede i vannet,

fisken er stadig på jakt etter mat

Men hør; det går visst mot morgen,

En fugl kvitrer forsiktig et par ganger

Om litt får den svar fra en nabo --

Hva er det de prater om ?

for det gjør de jo !

den ene roper fra sitt tre, så svarer en annen med samme

lyder fra et annet tre

Av og til blander et annet fuglespråk seg inn i samtalen...

Og så - noen kvekkelyder fra bekken like ved

Er det en frosk som enda ikke har funnet seg en partner ?

Nå stilner den nattevåkne fuglen, og hans naboer...

Et fly bryter natteroen

og minner meg på at jeg faktisk ikke er alene i verden

Hm....

Det er bare det at av og til er det aldeles fortreffelig

å være alene - i verden

Sin egen verden

Der det er bare skog - vann - himmel -

og en liten hytte å krype inn i

når en blir trøtt

Nå finnes bare stillheten...

Jeg sitter enda en stund og nyter den

kjenner at skuldrene senkes

alt faller til ro

Sommernatten bare for meg !!

Skogen

Skogen er et sjal, du kan svøpe deg inn i

og søke ly for triste tanker..

Skogen er et sted hvor du kan lytte

til vindens sus - og fuglesang

Skogen er en sal, hvor du kan juble !

Rekke armene i været og takke !

for livet og gleden !

Skogen er en hule som du kan gjemme deg i

Når verden går deg imot, og ingenting lykkes

Skogen er et sted hvor du kan føle - og forstå

livets gang - fra vugge til grav.....

Tanker

Klokka er snart 22oo jeg er klar til å gå til sengs, - merkelig- når en er alene slik i stillheten er timene lengere, det er ingenting som haster! Er jeg sulten spiser jeg, er jeg trøtt hviler jeg noen minutter eller timer, ettersom.

Jeg innbiller meg at det var sånn urfolkene hedde det ? Klart de måtte skaffe mat til til seg og sine, kjøtt eller urter og røtter, men når det var gjort var det fri til neste gang.

Ingen biler som trang pussing, eller hus som måtte beises, vinduer som skulle vaskes, klær som ..... de hadde jo klær, av skinn eller ull, men de satt vel på til de måtte hives ?? Eventuelt rengjøres et par ganger i året ?

Jeg trur jeg velger å være urtidsmenneske i varmere strøk, ikke så mye pes med klær der ;-)

Og oppe i det høga nord måtte man jo ha ved til bålet, ekstra mye ved i den kalde årstid !

Om de bodde i huler, skinntelt, jordgammer eller hva det nå var !

Uansett tror jeg det var mindre stress, før i tiden, vi lager stress med alle tingene vi omgir oss med, status kalles det visst ? Hele tiden bør en være på høyden når det gjelder det som er in i tiden ;-((

I mitt tilfelle som "liksom urmenneske" har jeg mat nok i flere dager, ved nok til ovnen i flere uker, lys i lampa lenge enda, og hva mer trenger en ?

Og hvorfor gjør en ikke slik som dette mye oftere ?

Her er det fred og stillhet. Ingen lyder utenom klokka på veggen og veden som spraker i ovnen en gang i blant.

Ute er det fullmåne og vinternatt - utrolig vakkert. Jeg er glad for at jeg er i stand til å nyte dette, og ikke hele tiden lengte etter noe mer spennende, at ting må skje hele tiden.

OK skal gå med på at det er flott med mange venner rundt seg, gå på konsert, se på film, tv og teater, men ikke hele tiden. Hvis jeg skulle sitte her og skrive timeplan, tror jeg jeg ville ha fem dager alene i stillheten og to dager med "flokken" . I allefall slik jeg har det nå, som pensjonist. Det meste i livet er jo på en måte gjort.

Barn - Barnebarn - jobbing - i den rekkefølge etter hvor viktig det var (og er ) for meg. I skrivende stund; 22.januar i 2008 kl. 22 har alle mine det aldeles utmerket, i hvertfall har ingen sagt noe annet ! Gubben og jeg har det også bra- Så hvorfor ikke koble ut hverdagen en stund og leike urtidsmenneske, her i denne vesle hytta som rommer alt jeg trenger ? Vi har nettopp begynt på et nytt år, 2008

Rart, da jeg var ung engang på 1950 tallet, var det uendelig langt fram til 2000. Nesten umulig å tenke så langt framover, 60 år - tenkte jeg, kommer jeg til å leve da ?? Og hvordan ser det ut i verden ??

Bare prøv sjøl å tenke 60 år framover --

Jeg drømte aldri om at jeg skulle sitte ved en maskin og skrive ord og tanker fra meg sjøl, som nesten i samme stund kunne leses på den andre siden av jordkloden !!!

Men, nå mens jeg sitter her og ser tilbake så er det jo som det var i går !! Med skolegang, ungdomstid, - giftermål - unger - barnebarn - oldebarn !! Helt utrolig. For et rikt liv, ikke på kroner og øre, men på liv - livsinnhold, kjærlighet og glede. Naturligvis også sorg og tunge stunder, men ikke mer enn jeg kunne bære. Min kloke mor og hennes mor, sa bestandig; Mennesket får ikke tyngre bører enn de klarer å bære !

Og i et såkalt normalt liv får en ikke det. Vi står han av - som de sier i Nord-Norge

Jeg var nok ofte bekymret for barna, som kom så tett etter hverandre. Ville jeg klare å stelle dem ordentlig, og oppdra dem og følge opp krav og behov hos dem når de blei større ?

Men i ettertid ser det jo ut til at det har gått bra ;-) Jeg er utrolig stolt av ungeflokken vår, og aldeles utrolig glad i dem og i svigerbarna, alle har blitt en sammensveiset del av familien.

Og alle barnebarna, 13 stykker, mitt lykketall. Alle er forskjellige, men jeg ser allikevel likhetstrekk hos dem på den ene eller den andre måten ;-) Spennende !! Bjørn, den eldste 29 år i år, Kristina den yngste 4 år Det blir mange år med glede og leik med barnebarna

Rart med det, med egne barn blir det liksom mer alvor, mer ansvar kanskje ? I allefall blir det ikke så mye tid til leik med egne barn som med barnebarna. Men slik er vel livets gang, mine barn haddde bestefar og mormor som tok dem med på turer og besøk rundt i slekta, og det er vel det samme som gjentar seg med våre barnebarn.

Merkelig åssen tankene svinger og pennen bare følger med !!

Jeg startet med å fortelle om stillheten og plutselig var det barn og barnebarn -- Ja det hodet er fullt av løper (munnen) pennen av med

Enda et ordtak fra mor Louise !!

God natt.....

Fisketuren !

Her sitter tre av fire barn som var med på turen !
En kveld i først i august sa Pappa da han kom inn etter å ha kjørt inn tørrhøy hele eftan: - Jeg trur jeg tar meg en tur på fisking, det er så fint vær, jeg blir vel natta over !


--Ååå vi vil væra med !! ropte vi . - Tja, kanskje Randi og Svein, - sa han, de andre er for små -Da blei de to minste sure og sinte, -Vi vil være med - skreik de
Det blei skrik og bråk :o((


Nei, nei, vent litt - sa mamma. - Jeg kom på noe lurt ! Kanskje jeg kan være med også, men da må dere vente til jeg får melket kuene, dere kan grave mark og pakke ned litt mat i sekken -
Jamen orker du det da ? - sa pappa, da må du jo gå tidlig ned igjen i morra, for du må jo i fjøset da også ? -Jada, det går nok - sa hun.


Og vi til å finne fram alt vi måtte ha med, brød og smør og ost og syltetøy

Pappa og Svein gravde mark Og noen av barna hadde ikke fiskestang, så måtte han lage det også!
Da hogg han ned en rogn som var lang og uten kvister, satte på snøre og krok, så var det fiskestang :-)
Mamma tok med et ullteppe oppi sekken også, og så gikk vi.
Hvor skal vi hen ? sa Svein. - Til Ormetangen - sa pappa.
Jamen - er det ikke mye orm der da ? sa Jan, - jeg vil heller gå et annet sted !
Nei da, det er ikke mer orm der enn andre steder, det er bare navnet på stedet der - sa pappa.
På bildet over ser du mamma og pappa, mange år etterpå, det er Turid som sitter mellom dem !
Hun hjelper til i slåtten, men jeg trur ikke de var på fisketur denne kvelden :-) Turid har en myggespray i handa, der er nok masse mygg der :o(
Javel, vi dro innover og da vi kom fram slengte vi ut stengene våre. Vi fiska lenge, det begynte å mørkne og så begynte det å regne - æsj, det regner - sa pappa, - da må vi vel gå hjem ?
Neida, kom hit og hjelp meg - sa mamma, - jeg har jo teppe med meg - hun og pappa bandt teppet fast mellom fire furutrær som sto med passelig avstand, så hadde vi tak over hodet, så spiste vi kveldsmat og kosa oss og etterhvert som vi blei trøtte la vi oss tett sammen under "taket" og sov til morran ;o)
Pappa fisket til det blei lyst, da dro mamma hjem og melket kuene og fikk de ut på beite, så kom hun jamen opp til oss igjen !! Sprek dame gitt ! Vi spiste frokost og fiska litt mer, og vi leika ved vannkanten, vassa litt, for det er grunt og fin sandbunn ved Ormetangen.
Ja, dette var en av mange turer vi var med på, jeg skjønner at vi var ganske heldige med foreldrene våre, når jeg prater med jevnaldrende er det ikke mange som har opplevd sånne turer ! Vi hadde ikke bil, og ikke penger til å reise andre steder, men ingen savnet det heller !!

Vår egen vri på karusellen

Det var ikke dette tjernet vi brukte, men det ligner,vårt var mye mindre :o)

Det lei ut i desember måned, og ingen snø hadde kommet. Det var kjedelig for ungene i huset i skogen !

De maste på foreldrene; - Hva skal vi finne på, det ikke noe å gjøre når vi ikke har snø !! sa de

Dere får kaste ball, eller leike med katten ! sa mamma:

- Jamen det er ikke no' moro, vi har leika med katten ....

Så sa Pappa. - "Kanskje dere vil være med til Hardtjern og lage slynge "

Ja!! sa vi - hva er det ? hva skal vi slenge ?

- Nei vi skal lage slynge, det er en slags karusell, bare vent så skal de se - sa han.
Alle sammen fortet seg å ta på uteklær, mamma og pappa også. Pappa tok med øks, og en tjukk stokk som var ca. tre meter, et stykke opp i skogen hogg han ned et lite tre, kanskje 3-4-meter lang, han hogg av alle kvistene og alle barna slepte og dro på denne lange stokken.

Da vi kom opp til tjernet, banket pappa i isen med øksa for å se om den var sikker å gå på.

Så gikk vi utpå et stykke, og pappa hogg et lite hull i isen. Det var vel femten tjue centimeter i diameter. Så tok han den tjukke stokken og banket den ned i isen, helt til den kom ned i bunnen.

Nå har vi gjort nok for i dag, - sa han, - nå må vi vente til den har frysi fast ! - Da kan vi gå opp igjen. Når da ? - sa vi - Kanskje i morgen, hvis det er kaldt nok - sa han

På bildet her er det snø da, men det er de samme barna (to av dem)

Utpå ettermiddagen neste dag dro alle opp til Hardtjern igjen Nå hadde stokken fryst fast i isen, så den sto bom fast. Pappa hadde tatt med seg en kjempetjukk spiker, eller bolt, som han slo ned i tømmerstokken. Så boret han et høl i den lange stokken og festet den oppå den som sto i isen !

Uti enden på denne bandt han fast kjelken, som var ganske lang, plass til tre, minst !

Så måtte en sprek gutt eller jente, gå innerst ved den "stående stokken" og få fart på kjelken,

Ytterst på den lange stokken blei det en stoor fart !!

Som en karusell :O)

Jeg har prøvd å tegne den, sjøl om jeg ikke er en teknisk tegner så forstår dere kanskje prinsippet !!


Vi hadde mye moro med denne slynga, ungene i nabolaget var også med, og da snøen kom dreiv vi og sopte kjørebanen så lenge vi orket, Men.... det var denne vinteren vi hadde den, etter 1951 orket ikke pappa å gå slik ute i terrenget hvis det ikke var helt nødvendig. Men minnene sitter der for alltid....

Apropos snø !

Før var snøen bare noe som kom hver høst, ingen skreiv i avisa om den hvis det ikke var to tre meter ! Brøyteplogen blei dratt av hesten,
på riksvegen var det nok bilen som gjorde jobben på femtitallet.
Vi ungene elsket snøen, den ga oss muligheter til annen slags leik.

Snømann, snølykt, snøhule, snøfestning til snøballkrig. Ski og kjelke.

Vi kunne velge og vrake

Vi snakket ikke så mye om kuldgrader heller, de bare var der liksom. Jo, jeg kan huske at de snakket om vinteren 1941-42. Da var det minus 41. grader på Lampeland, der var pappa på arbeid. De dreiv med snømåking på stasjonsområdet. Hjemmefra og opp dit var det ca 4,5 kilometer.

Han gikk på arbeid.

Når vi skulle på skolen som lå 2 kilometer hjemmefra, var det å gå eller kjøre kjelke nedover, for så å dra kjelken opp alle bakkene etter skoletid. Vi var på skolen 6 timer annenhver dag. Fra klokka ni til tre. Så det kunne bli riktig lange dager for tynn og spjælete jentunge ! Men sånn var det og ingen klaget, hverken til myndighetene eller til avisene !

Jeg har fortalt før om sledeturer osv. Vi lagde hoppbakke på jordet, ovarennet var ei bratt ekre, hoppet, og delvis unnarennet var ei steinrøys, før vi kom ut på "sletta" som var ei flat ekre :-)

Der hadde vi renn hver påske. Da var tante Signe og fetter Knut bestandig på besøk, som regel var Anne-Lise hos oss også, noen ganger en onkel eller to også. Det manglet ikke på deltagere til hopprennet. Nesten alle var med. Men aldri mamma! Kan ikke huske hun hadde ski på beina mer enn en gang, da skulle de besøke noen naboer som bodde "borti skogen" og hun lånte skiene mine, det måtte vært på femtitallet en gang. Etter 1952 var heller ikke pappa med på ski, han var utsatt for en ulykke og fikk ikke tilbake førligheten i det ene beinet etter det. Men, de var med som arrangører :o)

De første NYE skiene mine fikk jeg da jeg var 14, og hadde begynt på Realskole på Kongsberg. De blei laget i Vestfossen !

Min hoppkarriere blei ikke lang !! Jeg var tolv - tretten år, det var skikkelig skareføre overalt

Guttene hadde tråkka opp unnarennet og alt var klart til påskens skirenn. Jeg tok fart oppe i bakken og satte utover, kom meg over hoppet og landa nedi unnarennet, datt med huet først nedi i skaren jeg så sol og måner, og blødde fra risp i kinnet. Det var det siste hoppet mitt.

Siden har det vært bortoverski, helst uten de store utforløyper. :o) Men, det har fungert bra det, jeg var med ungene til Surtvarden flere ganger hver påske og vinterferie. Riktignok løypa de fra meg når vi skulle nedover igjen, men de var jo greie og venta på meg nedpå sletta da !!

På bildet til venstre har jeg nok de "nye" skiene, de varte fra 1952 til 1957, da fikk jeg Kongsbergski av kjæresten !!

Bildet til høyre er Bjørg på Løkemyra i 1954, da var vi på hyttetur til Solstrand, ei hytte som onkel Helge og pappa hadde sammen. Det var bikkjekaldt, vi fyra opp så godt vi kunne, men likevel var det is på vannbøtta da vi våkna om morgenen !! Smøret var tæla, og det var vel brødskivene og ! Men ingen sure miner (skryt,skryt) Vi gikk ut og tok flere bilder, heldigvis kom vi på den gode ideen å skrive datoen i snøen foran oss ! 31/1 1954

Bjørg er fjorten år jeg er seksten !

Disse minnene kom visst litt hulter til bulter, men .... Sånn var det !

Gamle minner og enda eldre minner....

Her er et bilde fra den aller første tida vi bodde i Svene! Jeg er vel 2,5 - 3 år jenta som står bak meg heter Jøran, søstra hennes bodde hos oss en stund, for å hjelpe mamma med hus og barn, da hun hadde fått Svein. Jeg har et svakt minne om den natta Svein kom til. Da var jeg 2 år og 5 måneder. Jeg blei vekket av at det var flere folk i rommet der vi sov, og jeg husker godt jeg sa til tante Else: - Hva er det for noe ? -Ingenting, bare legg det du, -sa hun. Men jeg ville slett ikke legge meg! - Da får du sitte her å rydde i skapet da - sa tante. Jeg husker at jeg satt ved et gammelt skap og dro ut alle klærne som var der, men jeg har antagelig sovnet midt i "arbeidet" for jeg husker ikke mer fra den natten

Noen måneder seinere blei pappa sjuk. Han ynket seg og klagde, og jeg lurte på hva det var: Pappa har vondt i magen! - sa mamma. -Ring til jordmora da ! sa jeg, for det hadde de jo gjort den gangen mamma hadde vondt i magen !!!

Pappa hadde noe de kalte "plevritt" og var sjuk noen måneder den vinteren.

Mamma var flink til å fortelle, og kom ofte med små anekdoter fra sin barndom og ungdom Noen av dem husker jeg.

Det var elleve søsken av dem, men den første var tjuefem år da den siste kom, min bestemor hadde småbarn i 25 år !! Utrolig ....

Mamma fortalte om da de skulle leike griseslakting mens foreldrene var i fjøset og de tre, fire barna var aleine inne. Det var Oddmund, Torvald og Louise som satte igang: Torvald skulle være gris, han lå på golvet og sprellet (som griser pleier) Mamma satt oppå han med hendene knyttet mot panna hans.Oddmund skulle slå Han hadde finni en en jernbeslått sko og løftet handa for å slå til, i det samme skjønte Louise at dette ville gjøre vondt, så hun nappet hendene til seg, og Torvald fikk skohælen i panna så det sang !!!

Han hadde merke etter dette i flere år etterpå og griseslakting blei en forbudt lek :-(

Dette er Arne nummer fem i barnerekka, han var kanskje baby da dette hendte :o)

Mammas bestevenninne opp gjennom årene var Sigrid, nabojenta. De var sammen om alt. Var den ene sjuk og måtte være hjemme, var den andre det også. Mamma forklarte det med at de torde ikke å gå alene gjennom skogen ! En gang var mammas eneste par sko til reparasjon, og hun kunne ikke gå ut, da klaget Sigrid til sin pappa at hun kunne ikke gå aleine, så fikk hun slippe :o) Skoleplikt var kanskje ikke helt innført ? En gang disse to jentene var på veg til skolen på stien gjennom skogen, fikk de øye på et "stort grått dyr" De hylte og skreik og sprang hjem til Pappan til Sigrid, han var grei han, og fulgte jentene helt fram til Røren skole ! - Men vi var nok sikkert to timer for seine - sa mamma

Hun fortalte mer: En gang i regnetimen blei en gutt i fjerde som ikke likte regning noe særlig spurt i "trekkefraoppgaven" (læreren ville gjøre det litt hjemmekjent) og sa - Hvis du har fire kjøttkaker og spiser opp fire, hvor mye har du igjen da ?? Ole kikket opp og sa: -bare skjære sausen vel !!! Svaret var jo rett det :o)

En gang det var naturfagtime satt mamma og kikket ut på regnværet, og fulgte kanskje ikke så godt med: - Du Louise, sa læreren - hvordan blir regnet til ?!

Louise tenkte raskt og så sa hun: -skyene åpner seg og så detter det ned....

I det som mamma kalte skreddertimen , en stund før vi tente lampa om kvelden, satt vi ofte og prata, og mamma fortalte om "gamle dager" da hun var unge. En fin og lærerik skikk, spør du meg :0)

Merkelig, men sjøl om mamma var hovedpersonen i livet vårt er det ikke mange bildene vi har av henne fra denne tiden ! På dette bildet fra 1956 er hun midt på bildet bak !

Minner, om litt av hvert

Fra Bestemorhus til barndom i Svene !
Dette bilde er det første som finnes av meg, sammen med Svein som er fire fem måneder her. Bildet bar preg av at det hadde blitt "sett på" av mange barnehender opp gjennom årene ! Men jeg har prøvd å rette opp en del av skadene !


Vi flyttet til Svene høsten 1939. Foreldrene mine greide å skrape sammen nok penger til å kjøpe en liten gård, med foring til to - tre kuer og noen sauer. Og litt skog så vi hadde tømmer til hus og ved til brensel. Noen ganger kunne pappa hogge og selge litt tømmer og ved også, men for det meste hogg og kjørte han for andre, for å tjene til livets opphold !


Å være med pappa å kjøre tømmer var spennende. Jeg fikk sitte på doningen oppover bakkene til Krokvannet eller Bråtakippen, eller hvor det nå var han skulle hente venda


Det var moro å være med pappa, han småprata om hesten og høgginga om skolen og litt avhvert

Og, han var veldig snill mot hesten ! Var det en bratt oppoverbakke måtte vi gå sjøl, og hadde den tungt lass sprang han alltid ved siden av :-) Jeg sa til han noen ganger: - jamen pappa, vi er ikke så tunge som et tømmerlass ! - - Nei vi er jo ikke det, men Blakka må få hvile hu også, det er tungt arbeid å dra tømmer fra skogen - sa han Vi lærte tidlig å ta hensyn til dyra. Hadde vi kattunger passet han på at vi ikke dro den i halen eller bar den "stygt"
Da vi blei litt eldre fant vi ut at det gnistret når vi strøyk katta mot hårene over ryggen !!
Vi satte oss under bordet og testet ut dette, men fikk han se oss og hva vi gjorde, blei han sint og vi fikk høre hvor vondt dette var for pus :-/

Var det fluer i vinduskarmen tok han opp vinduet og jagde ut fluene !! Jeg kan huske at mamma sa de kommer inn igjen med en gang, slå dem ihjel !! Slakting var en dyd av nødvendighet, han var med, men ville helst at det var flere med så han bare kunne gjøre andre ting, som å hente vann og slikt :-) Men måtte han så måtte han

En hendelse står spikra i hukommelsen: Jeg tror det var i 1948 eller noe sånt, jeg fikk lov å kjøre hesten med tømmerlasset, antagelig var det kaldt, for pappa sprang etter nedover bakkene. Nedi bakken mot Elgtjernmyra, møtte vi en forunderlig donig ! Det var en buldozer som dro en slede etter seg !! Jeg blei redd, og fikk stoppet hesten og ropte på pappa !!!
Han kom opp på siden av meg og tok over tommene mens han sa: - Det er nok Lingen, jeg har hørt han har kjøpt buldozer som han skal kjøre tømmer med !!
Det var vel forløperen til traktor i skogen, senere lassbærer (er vel ikke noe moro å sitte på lasset til en lassbærer vel !!!)

Det var "Barnearbeid" da jeg var lita ! Vi måtte være med på det meste. På dette bilde skal vi til skogs med sauene våre. Jan og jeg går foran med hver vår sau, Litt lenger bak kommer Lorents, naboen vår, med en og bakerst kommer nabogutten Håvard med et lam som ikke orket å gå så langt på egne ben, så det måtte bæres. Antagelig er det Svein eller mamma som tar bildet, mamma kjøpte et kasse-apparat tidlig på femtitallet, og derfor er vi så heldige å ha endel bilder fra barndommen ! Men film var dyrt så det var ikke dagligdags !

Pappa ødela seg i en ulykke i desember 1951, så han kunne ikke gå med sauene de første åra etter det, han kom seg etterhvert, men blei aldri helt bra.
Men han var så glad i skogsturene sine at de gjennomførte han så lenge han på noen måte orket!!

Her er det Tulla som kjører hest og Jan som styrer sleperiva, dette er også etter at pappa ødela seg, det var ikke så enkelt å gå etter riva med en fot som ikke virket som den skulle

Etterhvert måtte han få seg lettere arbeid, og etterhvert blei det "Byfolk av dem "