Apropos snø !

Før var snøen bare noe som kom hver høst, ingen skreiv i avisa om den hvis det ikke var to tre meter ! Brøyteplogen blei dratt av hesten,
på riksvegen var det nok bilen som gjorde jobben på femtitallet.
Vi ungene elsket snøen, den ga oss muligheter til annen slags leik.

Snømann, snølykt, snøhule, snøfestning til snøballkrig. Ski og kjelke.

Vi kunne velge og vrake

Vi snakket ikke så mye om kuldgrader heller, de bare var der liksom. Jo, jeg kan huske at de snakket om vinteren 1941-42. Da var det minus 41. grader på Lampeland, der var pappa på arbeid. De dreiv med snømåking på stasjonsområdet. Hjemmefra og opp dit var det ca 4,5 kilometer.

Han gikk på arbeid.

Når vi skulle på skolen som lå 2 kilometer hjemmefra, var det å gå eller kjøre kjelke nedover, for så å dra kjelken opp alle bakkene etter skoletid. Vi var på skolen 6 timer annenhver dag. Fra klokka ni til tre. Så det kunne bli riktig lange dager for tynn og spjælete jentunge ! Men sånn var det og ingen klaget, hverken til myndighetene eller til avisene !

Jeg har fortalt før om sledeturer osv. Vi lagde hoppbakke på jordet, ovarennet var ei bratt ekre, hoppet, og delvis unnarennet var ei steinrøys, før vi kom ut på "sletta" som var ei flat ekre :-)

Der hadde vi renn hver påske. Da var tante Signe og fetter Knut bestandig på besøk, som regel var Anne-Lise hos oss også, noen ganger en onkel eller to også. Det manglet ikke på deltagere til hopprennet. Nesten alle var med. Men aldri mamma! Kan ikke huske hun hadde ski på beina mer enn en gang, da skulle de besøke noen naboer som bodde "borti skogen" og hun lånte skiene mine, det måtte vært på femtitallet en gang. Etter 1952 var heller ikke pappa med på ski, han var utsatt for en ulykke og fikk ikke tilbake førligheten i det ene beinet etter det. Men, de var med som arrangører :o)

De første NYE skiene mine fikk jeg da jeg var 14, og hadde begynt på Realskole på Kongsberg. De blei laget i Vestfossen !

Min hoppkarriere blei ikke lang !! Jeg var tolv - tretten år, det var skikkelig skareføre overalt

Guttene hadde tråkka opp unnarennet og alt var klart til påskens skirenn. Jeg tok fart oppe i bakken og satte utover, kom meg over hoppet og landa nedi unnarennet, datt med huet først nedi i skaren jeg så sol og måner, og blødde fra risp i kinnet. Det var det siste hoppet mitt.

Siden har det vært bortoverski, helst uten de store utforløyper. :o) Men, det har fungert bra det, jeg var med ungene til Surtvarden flere ganger hver påske og vinterferie. Riktignok løypa de fra meg når vi skulle nedover igjen, men de var jo greie og venta på meg nedpå sletta da !!

På bildet til venstre har jeg nok de "nye" skiene, de varte fra 1952 til 1957, da fikk jeg Kongsbergski av kjæresten !!

Bildet til høyre er Bjørg på Løkemyra i 1954, da var vi på hyttetur til Solstrand, ei hytte som onkel Helge og pappa hadde sammen. Det var bikkjekaldt, vi fyra opp så godt vi kunne, men likevel var det is på vannbøtta da vi våkna om morgenen !! Smøret var tæla, og det var vel brødskivene og ! Men ingen sure miner (skryt,skryt) Vi gikk ut og tok flere bilder, heldigvis kom vi på den gode ideen å skrive datoen i snøen foran oss ! 31/1 1954

Bjørg er fjorten år jeg er seksten !

Disse minnene kom visst litt hulter til bulter, men .... Sånn var det !