Vår egen vri på karusellen

Det var ikke dette tjernet vi brukte, men det ligner,vårt var mye mindre :o)

Det lei ut i desember måned, og ingen snø hadde kommet. Det var kjedelig for ungene i huset i skogen !

De maste på foreldrene; - Hva skal vi finne på, det ikke noe å gjøre når vi ikke har snø !! sa de

Dere får kaste ball, eller leike med katten ! sa mamma:

- Jamen det er ikke no' moro, vi har leika med katten ....

Så sa Pappa. - "Kanskje dere vil være med til Hardtjern og lage slynge "

Ja!! sa vi - hva er det ? hva skal vi slenge ?

- Nei vi skal lage slynge, det er en slags karusell, bare vent så skal de se - sa han.
Alle sammen fortet seg å ta på uteklær, mamma og pappa også. Pappa tok med øks, og en tjukk stokk som var ca. tre meter, et stykke opp i skogen hogg han ned et lite tre, kanskje 3-4-meter lang, han hogg av alle kvistene og alle barna slepte og dro på denne lange stokken.

Da vi kom opp til tjernet, banket pappa i isen med øksa for å se om den var sikker å gå på.

Så gikk vi utpå et stykke, og pappa hogg et lite hull i isen. Det var vel femten tjue centimeter i diameter. Så tok han den tjukke stokken og banket den ned i isen, helt til den kom ned i bunnen.

Nå har vi gjort nok for i dag, - sa han, - nå må vi vente til den har frysi fast ! - Da kan vi gå opp igjen. Når da ? - sa vi - Kanskje i morgen, hvis det er kaldt nok - sa han

På bildet her er det snø da, men det er de samme barna (to av dem)

Utpå ettermiddagen neste dag dro alle opp til Hardtjern igjen Nå hadde stokken fryst fast i isen, så den sto bom fast. Pappa hadde tatt med seg en kjempetjukk spiker, eller bolt, som han slo ned i tømmerstokken. Så boret han et høl i den lange stokken og festet den oppå den som sto i isen !

Uti enden på denne bandt han fast kjelken, som var ganske lang, plass til tre, minst !

Så måtte en sprek gutt eller jente, gå innerst ved den "stående stokken" og få fart på kjelken,

Ytterst på den lange stokken blei det en stoor fart !!

Som en karusell :O)

Jeg har prøvd å tegne den, sjøl om jeg ikke er en teknisk tegner så forstår dere kanskje prinsippet !!


Vi hadde mye moro med denne slynga, ungene i nabolaget var også med, og da snøen kom dreiv vi og sopte kjørebanen så lenge vi orket, Men.... det var denne vinteren vi hadde den, etter 1951 orket ikke pappa å gå slik ute i terrenget hvis det ikke var helt nødvendig. Men minnene sitter der for alltid....