Familiekrønike... nesten

Jeg har brukt høstmånedene til å samle historier om farsfamilien.

Og noen har det da blitt, ca 18 sider med skriverier, og et par bilder på hver side.

Noen slektsgransking kan det ikke kalles, for det dreier seg om kun fire generasjoner
Men det som er eldre kan finnes i Bygdebøker fra Gransherad og evnt. Hovinbøkene

Her er plassen farfar kom fra, Dokka. Det ligger ved Follsjø i nærheten av Bolkesjø hotell bildet er bare noen få år gammelt, men jeg har skannet det i sort hvitt for å få det til å se litt gammelt ut. Stedet var på salg for for noen år siden og kusina mi med familie var bort og så på det. Det var velstelt og fint, tatt godt vare på

Blant alle papirene fant vi også passet til Bestemor, hun var 76 år gammel da. Ei stram dame ser det ut for. Hun var ganske gammel da hun blei bestemor har vi skjønt, 65 år. Jeg var 13 år da hun døde, i januar 1951.

Dette er bilde av pappa Johannes, sannsynlig som konfirmant, de tok ikke bilder av ungene i tide og utide den gangen ! Kjekk ung mann syns jeg :)

Johannes var født i 1906 og døde i 1989

Jeg har som mål å få trykt boka før jul, det kan jo bli en fin julepresang til noen ...

Håper de vil sette pris på det som er gjort Jeg har lagt ved gamle konfirmasjonattester, eksamensbevis, gamle søknader og kvitteringer
Vi kan få et innblikk i hvordan økonomien var på den tiden, om det var så billig i gamle dager som folk vil ha det til (det var det nemlig ikke)
Ja - tiden vil vise.....

Mine besteforeldre på farsiden

Nå må jeg fortelle litt om farfaren vår, som vi egentlig ikke veit noe om, men litt har vi klart å nøste opp nå i sommer, og kanskje det blir mer etterhvert ?

Johannes hette han og var født i 1867. Da bodde familien i Gransherad i Telemark Og han døde på Kongsberg sykehus i 1933 etter at han falt i elva under tømmerfløtning.

Det eneste vi har finni av ting etter han er en stor regnskapsprotokoll, som går fram til 1932, men det er lite med navn der, bare " ut og inn" poster med ting som er kjøpt eller solgt. På to steder står det at det er mottatt penger fra Fredfoss fabrikken og en gang er nevnt Solberg spinneri.

Dette var tekstilfabrikker, så kanskje de har solgt ved eller ull til dem ?? Det blir desverre bare gjetninger...

Til høyre er det bilde av Bestemor Ragnhild. Født i Gransherad i 1864. Hun døde da jeg var elleve år. Den vinteren pappa lå på sykehus etter en ulykke i skogen.

Ragnhild var ei stor ferm telemarksdame. Og snakket på klingene telemarksdialekt, sjøl om de hadde bodd Eiker siden de var unge. Vi snakker bestandig om at det var så billig før, ting kostet bare noen øre ! Men når vi ser nøyere på priser og lønninger så får vi et annet syn på saken.

Ragnhild fikk innvilget alderspensjon 9. juli 1932 ! DEr hun får en årlig alderspensjon på 480,- kr fordelt på 8 utbetalinger i året.

Vi ser på regninger som har blitt gjømt på i alle disse åra; der har hun vært i Kongsberg og kjøpt seg "pluggsko" De kostet 12,70. Det blir etter min ringe hoderegning ca. 2,5 % av lønna. Regn ut hvor stor del prisen på et par sko er av din lønn/trygd ....

Nå får jeg gi meg med mimringa her, det blir nok flere små glimt tilbake i tid innimellom når vi får "forska" litt mer !

Viser fra Rønnaug sin gamle kladdebok

Lenge siden jeg har vært inne her og skrivi noe nå...

Det er så mye å ta tak i, så jeg trenger noen lange mørke høst og vinterkvelder til å komme gjennom det trur jeg

Men for noen uker siden fikk jeg en konvolutt full av papirer Det var kopier av ei kladdebok fra pappas tante, der hun hadde skrevet opp viser fra Gransherad og Telemark

Over her er pappa med dattera vår på venstre side og søskenbarnet mitt på høyre side

(høyre for han) Dette er ca. femti - seksti år etter visene blei skrivi ned tenker jeg !

Det var ikke lett og tyde den gamle håndskriften, vi sendte det til folkemusikksenteret i Buskerud, der har de erfaring med slikt. Og de er glade for å få registrere dem

Noen ord var helt umulig å forstå, men det går jo an å få en mining i det likevel

Det er jo som vanlig den vanskelige kjæresteforholdet mellom jenter og gutter som er tema:)

"Det er -kje gama å gutar vera
når ikkje jentune tør koma nera"
Slik begynner visa, og frtsetter med at en ikke bør være hverken "lang hell bugen" den som skal leike i jentehugen !!

Men jenta svarer i neste vers;

Å få ein belar det tykt me gama

Men kan me seia dei ja med sama (!)

Min snille gut ikkje freste meg

Eg tarv ei tid til å betenkje meg ...

Altså ikke lett den gangen heller - i tillegg kom jo det at foreldrene hadde et ganske sterkt ord med i laget. Så det er nok langt enklere nå likevel

Ha det bra :) kikk gjerne innnom om en uke eller fem - det kommer mer !

Vi graver i gamle papirer

Jeg må legge igjen noen tanker her angående vår familie på farsiden.

En familie vi veit veldig lite om

Hverken tanta vår som er mor til de tre søskenbarna vi har på den kanten, eller pappa var særlig flinke til å fortelle om "gamledager"

Farfar døde ganske ung, og bestemor blei enke med sju barn De var jo ganske store, men likevel var det nok ikke lett å bli alene på en liten gård i tredveåra med så mange i husholdningen

Nå har vi begynt å leite i papirer og gamle bilder etter
mere opplysninger. må sikkert innom både Hovinboka og Gransheradboka også

Men altså, her er noen smakebiter på det vi har finni til nå.

Gamle amerikabrev, søknad on ekstrakvote på tobakk under krigen, bevis på at onkel var "treskevakt" hos et par naboer i 40-åra. Ganske utspekulert reglement, de fikk betalt ettersom hvor mange kilo korn bonden treska. Da var det ikke så fristende å lure unna noe, ikke for vaktene i allefall !

Det var også reglement for hvor mye tømmer de kunne/skulle hugge i sin egen skog.

Det var telleskjema for husdyr; kuer sauer, geiter høner osv.

En ganmmel nabo fortalte at de pleide å gjemme unna noen høner så de kunne ha egg til seg sjølve. Det var det ungene som åtte gjøre om morgenen før tellekorpset kom! De puttet hønene i en sekk og bar dem bort i skogkanten, (høner er stille når de har det mørkt)
Når kontrollørene hadde gått fikk de lov å komme inn i fjøset igjen :)

Amerikabrev datert 1889

Ikke enkelt å lese denne snirklete håndskriften, det må vi ha god tid på ...
Det andre brevet er fra søster til bestemor, de er født i 1860 - 70 åra
antagelig skrevet rundt århundreskiftet
Snart får jeg besøk av kusina mi med mange spennende bilder, av bestefar, som vi aldri har sett, og av tanter, onkler og grandtanter

Hele søskenbarngjengen er involvert nå så det blir nok noen treff framover....

Fortsettelse følger ........

det var en gang....

Siden gamle bilder har blitt hovedbeskjeftigelsen min, tar jeg like godt en runde til med bildene til Svoger. Mulige det sniker seg inn et og annet fra flere "bidragsytere" her

Bildet under er barndomsheimen til Gubben ! Der blei han født i 1932, som den yngste i en søskenflokk på seks. En av dem døde i 1956, men de andre har levd og virket til de blei "gamle" en bror døde for et år siden ca 85 år gammel, de andre fire er still going strong !!

Bildet under er fra en gang på nittentjue-tallet.

Kjerrevegen i grenda snor seg fra dørstokk til dørstokk, de blei lagt litt utenfor tunet en gang på 1970 tallet
Av husa vi ser, er det bare de to stabburene som fremdeles står på gården, resten er bygd nytt

Bildet under er av langt nyere dato !! Ca 1956

Damen i høyre billedkant kan være meg, jeg husker det ikke spesielt, men veit at jeg var på dette stedet på denne tida, og det ligner dugelig.......
Vi drar kjensel på flere av de andre personene også , noenav dem lever ikke lenger desverre, så vi får ikke stadfestet med sikkerhet hvem alle er.

Neste bilde er ti tolv år eldre, men der veit vi navna på alle !!

Svoger som eier bildet, er mannen med hatt, og dama foran han, lever også enda,

men de andre er borte. Så vidt jeg veit.

Karene på neste bilde skal til Uvdal på fotballkamp, de skal ha med seg fire til fra Veggli eller Nore

Årstallet er tidlig på 50 - tallet, eller sist på 40-tallet

Legg merke til at de stiller i svarte dresser, eller sportsdress med nikkers !!
Joggedressen var ikke finni opp enda...:)

Ungdommene den gang var flinke til å være med på all slaags idrett, sjøl om de måtte gå eller ta tog eller sitte bak på en lastebil lange strekninger, stilte de opp.

Ungdomslag og andre lag arrangerte både stevner og fester Og idrettslaget var aktivt med sommeridrett og skirenn om vinteren

Mye artig lesing i de gamle protokollene.

I fotoarkivet går vi med en liten drøm om å samle disse også inn i kommunearkivet

Altså nok å ta fatt på i åra som kommer....

Menneskets beste venn

Mange ganger når jeg sitter og jobber med
gamle bilder, tenker jeg på
hvor avhengige vi mennesker var av dyra,
alle slags dyr egentlig,
hester, kuer, sauer, høner osv.
Hesten var trekkdyr befordringsmiddel og venn !
Den kunne være på samme gård hele livet, til den blei femten - tjue år og eldre
Den første hesten vi hadde på gården hadde vi i tretten år, da var den nesten tredve og dugde ikke i tømmerkjøring lenger
På bildet over her har de fraktet materialer til ei seterbu langt vest på Blefjell. Det har kommet noen turister dit også, de fem til venstre og hun på hesteryggen, vi skimter vel hesten deres til høyre i bildet De to karene ved hesten og de ved seterveggen, arbeidet med setra. Det var bestefar til gubben i huset som var laftehugger


På bildet til venstre er det våronn her på gården i nittentredveåra. Redskapen som Svarte har etter seg er en piggharv, den jevna ut jorda så den blei løs og fin å sette poteter i. Legg merke til at de bruker bare framsele på hesten, det var ikke fare for at denne redskapen skulle trille framover og i beina på hesten, den skulle bare trekkes !!



Vi ser fire hus på gården, men det var flere, et sommerfjøs som er bak fotografen, hvor kuene var hele sommeren, da var det lettvint å sende de til skogs på beite. Eldhuset, eller sommerstua står bak hovedhuset, og ei smie som vi skimter taket på....

På bildet til høyre er sønnen på gården i gang med å pløye, det ser ut som han har et stort område å gjøre om til kornåker !!

Helt opp til femti-seksti tallet hadde de både korn - og grasproduksjon på gårdene.

Kornet gikk mest til dyrefor, men noe av bygget blei nok brukt i husholdningen, til graut og flatbrød f.eks.

Poteter blei brukt til mat for mennesker og litt til dyra

Et stykke blei satt av til kjøkkenhage, der hadde de gulrot, kål, kålrot, salat, erter osv. Sjølvberginga var stor på norske gårder i denne tida, før "kjøpesentrene" slo den ihjel :/

Ei slitsom tid, javel, men følelsen av å arbeide med noe nyttig, for ikke å si livsviktig, var god, den ga fred i sjela.....

Hesten var jo mye mer enn et trekkdyr på gården, den gav arbeidsplasser til mange.

I form av tømmerlunning (kjøre sammen stokkene i hauger i skogen før vinteren)

Og deretter kjøre lunnene, tømmerhaugene, ned til Lågen eller Numedalsbanen for videre transport.

Skulle folk til butikken å ha med seg mer enn kaffe og sukker, var det hesten som fraktet mennesker og varer. Skulle de til kirke , i bryllup, barnedåp eller hva det nå var, spente de hesten for vogna eller sleden.

På bildet til høyre her er det tømmerkjøring i bratt terreng, de kjører med flere lass etter hverandre, blei det ikkke så hardt for hesten å holde igjen lasset i brattbakkene

Det sies at denne hesten var så klok, når den sto silk og ventet kunne kjøreren si :Fram litt, bra! Så stoppet den, ropte han på den når den gikk på jordet, kunne han rope "Rauen" så kom han

Joda, hesten er nok også menneskets beste venn :)

Hva gamle bilder forteller....

For noen dager siden fikk vi besøk av eldste broren til gubben i huset. Han hadde med en koffert med masse gamle bilder i.
Vi satt og kikka på disse bildene og han fortalte om hvordan de hadde det i dagliglivet, hjemme og på fjellet. For hver sommer var de på setra innpå fjellet, fra sankthans til uti september
Noen ganger kunne det være kaldt og slitsomt, men ofte var det varmt og godt og morsomt, de møtte ofte andre ungdommer fra andre setrer, og fra andre bygder.
Spesielt folk fra Hovin i Telemark kom ofte opp på Ble, de er jo naboer på den andre siden
Gode vennskap blei knyttet der og mange består enda ;) Seksti - sytti år etterpå....
På dette bildet, som er fra Beritsbusetra, har de truffet kjente fra Hovin. Den lille gutten som står til høyre er husbonden, søstra hans er nr. to fra høyre
Antagelig skal hun passe på lillebror, og han fikk være med til nabosetra, han heiser skuldrene og gjør seg så stor han kan !! Kan tenke meg at bilde er ca. sytti år gammelt
Noen ganger stelte de istand dans på setervollene kanskje dette er en slik sammenkomst
Svoger visste navna på alle som er der, noe som gjør bildet dobbelt så verdifullt for ettertida....

Her er mine svigerforeldre med buskapen på setra, Legg merke til de flotte horna på telemarksfeet, og vi skimter de fine "kåtene" av messing so er ytterst på horna. Til beskyttelse så de ikke såra hverandre når de sloss. Det gjorde de ofte....
Dama til venstre er fra Hovin, og heter Uverud til etternavn. Bildet er vel fra femtitallet en gang!
Sønnen hennes fikk dette av oss i forrige uke, det var visst særs velkomment ;)

Min svigerfar til høyre, han gikk bort i 1971, her har han møtt disse to Hoværingene inne på fjellet, den lille gutten til venstre er vel ca. seksti - sytti nå !! Det er han som fikk bildene !

Svigermor lå på setra, som det het, i alle år, helt til hun var nesten åtti. De to siste åra var hun uten kuer, men til fjells måtte hun. Sjøl om det var slitsomt arbeidet, var det allikevel lystbetont sikkert fordi det å komme til fjells ga både krefter og glede. Ofte fikk de besøk fra bygda, folk som lå der et par dager, for å plukke molter eller fiske i fjellvanna. De fikk smake på seterkosten, som besto av ost, prim, rømme og flatbrød, til middags rømmegrøt
Kraftig og god kost til gjestebud, men kanskje litt ensformig for de som fikk det hver dag i tre måneder !!

Her har de pakket og er klar til hjemreise ca 1. september. Da dro de ned til heimsetra, som lå litt nærmere bygda, der var vollen blitt grønn og frodig etter slåtten og det graset måtte nyttes før frosten kom. Så bodde de der en uke eller vel det ettersom været var. Svigermor fortalte meg at noen ganger var det snø på bakken da de dro heim, kaldt og slitsomt for dyr og mennesker En gang hadde de hatt med seg grisen til fjells hele sommeren, da kom det snø da de skulle heim igjen, den hadde visst hatt plunder med å komme seg fram i snøen, med de korte spisse beina sine !!