Hva gamle bilder forteller....

For noen dager siden fikk vi besøk av eldste broren til gubben i huset. Han hadde med en koffert med masse gamle bilder i.
Vi satt og kikka på disse bildene og han fortalte om hvordan de hadde det i dagliglivet, hjemme og på fjellet. For hver sommer var de på setra innpå fjellet, fra sankthans til uti september
Noen ganger kunne det være kaldt og slitsomt, men ofte var det varmt og godt og morsomt, de møtte ofte andre ungdommer fra andre setrer, og fra andre bygder.
Spesielt folk fra Hovin i Telemark kom ofte opp på Ble, de er jo naboer på den andre siden
Gode vennskap blei knyttet der og mange består enda ;) Seksti - sytti år etterpå....
På dette bildet, som er fra Beritsbusetra, har de truffet kjente fra Hovin. Den lille gutten som står til høyre er husbonden, søstra hans er nr. to fra høyre
Antagelig skal hun passe på lillebror, og han fikk være med til nabosetra, han heiser skuldrene og gjør seg så stor han kan !! Kan tenke meg at bilde er ca. sytti år gammelt
Noen ganger stelte de istand dans på setervollene kanskje dette er en slik sammenkomst
Svoger visste navna på alle som er der, noe som gjør bildet dobbelt så verdifullt for ettertida....

Her er mine svigerforeldre med buskapen på setra, Legg merke til de flotte horna på telemarksfeet, og vi skimter de fine "kåtene" av messing so er ytterst på horna. Til beskyttelse så de ikke såra hverandre når de sloss. Det gjorde de ofte....
Dama til venstre er fra Hovin, og heter Uverud til etternavn. Bildet er vel fra femtitallet en gang!
Sønnen hennes fikk dette av oss i forrige uke, det var visst særs velkomment ;)

Min svigerfar til høyre, han gikk bort i 1971, her har han møtt disse to Hoværingene inne på fjellet, den lille gutten til venstre er vel ca. seksti - sytti nå !! Det er han som fikk bildene !

Svigermor lå på setra, som det het, i alle år, helt til hun var nesten åtti. De to siste åra var hun uten kuer, men til fjells måtte hun. Sjøl om det var slitsomt arbeidet, var det allikevel lystbetont sikkert fordi det å komme til fjells ga både krefter og glede. Ofte fikk de besøk fra bygda, folk som lå der et par dager, for å plukke molter eller fiske i fjellvanna. De fikk smake på seterkosten, som besto av ost, prim, rømme og flatbrød, til middags rømmegrøt
Kraftig og god kost til gjestebud, men kanskje litt ensformig for de som fikk det hver dag i tre måneder !!

Her har de pakket og er klar til hjemreise ca 1. september. Da dro de ned til heimsetra, som lå litt nærmere bygda, der var vollen blitt grønn og frodig etter slåtten og det graset måtte nyttes før frosten kom. Så bodde de der en uke eller vel det ettersom været var. Svigermor fortalte meg at noen ganger var det snø på bakken da de dro heim, kaldt og slitsomt for dyr og mennesker En gang hadde de hatt med seg grisen til fjells hele sommeren, da kom det snø da de skulle heim igjen, den hadde visst hatt plunder med å komme seg fram i snøen, med de korte spisse beina sine !!