Nå vil jeg fortelle ei historie som ikke har noe med familien å gjøre, men som mannen min har opplevd, og flere med han !
Vi satt på fotoarkivet og jobba i går, og så på gamle bilder
Da kom vi i prat om Tømmerhogging og -kjøring for femti seksti år siden.
Min nybakte ektemann lå, sammen med flere andre karer, på Sørkje og hogg og kjørte tømmer for "Risør tremasse" En bedrift som kjøpte opp tømmer i Numedal og andre steder, for å foredle det på diverse fabrikker.
Tømmerhuggerene lå i skriverstua, ei lita tømmerhytte ved siden av den store på bildet.
De hadde hester med seg for å kjøre sammen stokkene og legge dem i hauger, for at det skulle bli lettere for lastebilene å komme til. De lunna, som det heter.
Hestene måtte ha mat og stell så i helgene var en igjen der oppe for å pass hestene.
De hadde parafinlamper, og fyra med ved i en liten kokeovn som sto i hjørnet. Der kokte de maten sin også.
Mat måtte de handle inn for en til to uker de lørdagene de tok seg fri. Det kunne nok bli ganske harde brødskiver etterhvert, og det var visst ikke sjelden det var muggeskorpe på osten !!
MEN, det var ikke det verste !
Det spøkte i stua der, hver natt klokka tolv gikk døra opp, samme hvor godt de lukket den igjen - døra gikk opp med et klikk !!
De fikk høre at det var Eva Nansen som gikk igjen !!.
Hun var jo død for flere år siden, men fikk ikke fred i graven ....
Det var flere forklaringer på dette; hun hadde hatt en ulykkelig kjærlighetshistorie mens Nansen var på polreisene sine, det gikk rykter om at hun skulle ha barn osv, osv.
Derfor kom hun stadig vekk tilbake til Skrivestua og Sørkje for å leite etter disse......
Noen av tømmerhuggerne synes dette var litt skummelt, spesielt en, han ville ikke være alene og stelle hestene i helga, da måtte en til være der. Og han ville slettes ikke være sist i seng, for da måtte han slukke lampa, og gå barbeint over golvet i mørket !!
Jeg spurte mannen min om han var redd for å være der, men det var han ikke sa han...
"Men gikk døra virkelig opp da" ? - sa jeg.
- Ja, det gjorde den - Om ikke hver natt, så i allefall veldig ofte, gikk den opp uten at det var noen på yttersiden.
De bare stadfestet at slik var det og bodde der i fred og fordragelighet med : Eva Nansen ????
Nansen kalte dette området for "Mitt kongerike"
Han hadde det i tolv - fjorten år, men etter at Eva døde var han ikke der en eneste gang , sier gamle folk i bygda.
4 kommentarer:
Hei! Flott å lese denne historien, takk for at du deler med deg :)
mvh Lars Andreas Dybvik
Flott blogg, som eg ikkje visste om.
Ingen veit kor Eva Nansen er gravlagt, men det er sagt at Nansen var på Sørkje og spreidde ut aska hennar der. I alle fall var han ein siste tur dit aleine etter ho var død, og bl.a. måla over alle skap o.l. som ho hadde måla. Slik sletta han alle spor, men likevel ikkje nok - iflg. di historie.
Hallo igjen! Her er hanefar igjen på plass, etter en lang og selvbestemt "sykemelding". Nå over på aktiv sykemelding, også selvbestemt. :)
Neimen, er du hjemme da, tenkte jeg da jeg kom hit. Eller er du kanskje bare hjemmom?
Uansett var det hyggelig å "treffe" deg igjen og få gamle vaner inn igjen i kroppen og fingrene. Tastaturet har hatt noen ensomme dager nå hos meg.
Som vanlig var det spennende og interessant "mat" du serverte for det ene og det andre behovet. Tenk det, ha en mann som har drevet å overnatte sammen med fru Nansen. Kjendistendenser. :) Tankene mine svirrer mot tider med mange utfordringer og et vesentlig annet liv enn det behagelige vi i dag har. Om det var verre eller bedre, kan vel diskuteres. Det kommer vel an på hva en fokuserer på.
Nå er vel fokusen din også på den helga som har ankommet igjen, med alle de gjøremål som står for tur. Selv skal jeg stille opp på håndverks messe sammen med min fru og min svigerdatter! Den nye geskjeften på hobbybasis skal dyrkes, noe du kan finne ut mer av hos meg.
Ei fin helg til deg og alle dine, uansett hvor i verden du befinner deg!
Så spennende! Jeg må begynne å komme innom her oftere!
Legg inn en kommentar