Apropos snø !

Før var snøen bare noe som kom hver høst, ingen skreiv i avisa om den hvis det ikke var to tre meter ! Brøyteplogen blei dratt av hesten,
på riksvegen var det nok bilen som gjorde jobben på femtitallet.
Vi ungene elsket snøen, den ga oss muligheter til annen slags leik.

Snømann, snølykt, snøhule, snøfestning til snøballkrig. Ski og kjelke.

Vi kunne velge og vrake

Vi snakket ikke så mye om kuldgrader heller, de bare var der liksom. Jo, jeg kan huske at de snakket om vinteren 1941-42. Da var det minus 41. grader på Lampeland, der var pappa på arbeid. De dreiv med snømåking på stasjonsområdet. Hjemmefra og opp dit var det ca 4,5 kilometer.

Han gikk på arbeid.

Når vi skulle på skolen som lå 2 kilometer hjemmefra, var det å gå eller kjøre kjelke nedover, for så å dra kjelken opp alle bakkene etter skoletid. Vi var på skolen 6 timer annenhver dag. Fra klokka ni til tre. Så det kunne bli riktig lange dager for tynn og spjælete jentunge ! Men sånn var det og ingen klaget, hverken til myndighetene eller til avisene !

Jeg har fortalt før om sledeturer osv. Vi lagde hoppbakke på jordet, ovarennet var ei bratt ekre, hoppet, og delvis unnarennet var ei steinrøys, før vi kom ut på "sletta" som var ei flat ekre :-)

Der hadde vi renn hver påske. Da var tante Signe og fetter Knut bestandig på besøk, som regel var Anne-Lise hos oss også, noen ganger en onkel eller to også. Det manglet ikke på deltagere til hopprennet. Nesten alle var med. Men aldri mamma! Kan ikke huske hun hadde ski på beina mer enn en gang, da skulle de besøke noen naboer som bodde "borti skogen" og hun lånte skiene mine, det måtte vært på femtitallet en gang. Etter 1952 var heller ikke pappa med på ski, han var utsatt for en ulykke og fikk ikke tilbake førligheten i det ene beinet etter det. Men, de var med som arrangører :o)

De første NYE skiene mine fikk jeg da jeg var 14, og hadde begynt på Realskole på Kongsberg. De blei laget i Vestfossen !

Min hoppkarriere blei ikke lang !! Jeg var tolv - tretten år, det var skikkelig skareføre overalt

Guttene hadde tråkka opp unnarennet og alt var klart til påskens skirenn. Jeg tok fart oppe i bakken og satte utover, kom meg over hoppet og landa nedi unnarennet, datt med huet først nedi i skaren jeg så sol og måner, og blødde fra risp i kinnet. Det var det siste hoppet mitt.

Siden har det vært bortoverski, helst uten de store utforløyper. :o) Men, det har fungert bra det, jeg var med ungene til Surtvarden flere ganger hver påske og vinterferie. Riktignok løypa de fra meg når vi skulle nedover igjen, men de var jo greie og venta på meg nedpå sletta da !!

På bildet til venstre har jeg nok de "nye" skiene, de varte fra 1952 til 1957, da fikk jeg Kongsbergski av kjæresten !!

Bildet til høyre er Bjørg på Løkemyra i 1954, da var vi på hyttetur til Solstrand, ei hytte som onkel Helge og pappa hadde sammen. Det var bikkjekaldt, vi fyra opp så godt vi kunne, men likevel var det is på vannbøtta da vi våkna om morgenen !! Smøret var tæla, og det var vel brødskivene og ! Men ingen sure miner (skryt,skryt) Vi gikk ut og tok flere bilder, heldigvis kom vi på den gode ideen å skrive datoen i snøen foran oss ! 31/1 1954

Bjørg er fjorten år jeg er seksten !

Disse minnene kom visst litt hulter til bulter, men .... Sånn var det !

Gamle minner og enda eldre minner....

Her er et bilde fra den aller første tida vi bodde i Svene! Jeg er vel 2,5 - 3 år jenta som står bak meg heter Jøran, søstra hennes bodde hos oss en stund, for å hjelpe mamma med hus og barn, da hun hadde fått Svein. Jeg har et svakt minne om den natta Svein kom til. Da var jeg 2 år og 5 måneder. Jeg blei vekket av at det var flere folk i rommet der vi sov, og jeg husker godt jeg sa til tante Else: - Hva er det for noe ? -Ingenting, bare legg det du, -sa hun. Men jeg ville slett ikke legge meg! - Da får du sitte her å rydde i skapet da - sa tante. Jeg husker at jeg satt ved et gammelt skap og dro ut alle klærne som var der, men jeg har antagelig sovnet midt i "arbeidet" for jeg husker ikke mer fra den natten

Noen måneder seinere blei pappa sjuk. Han ynket seg og klagde, og jeg lurte på hva det var: Pappa har vondt i magen! - sa mamma. -Ring til jordmora da ! sa jeg, for det hadde de jo gjort den gangen mamma hadde vondt i magen !!!

Pappa hadde noe de kalte "plevritt" og var sjuk noen måneder den vinteren.

Mamma var flink til å fortelle, og kom ofte med små anekdoter fra sin barndom og ungdom Noen av dem husker jeg.

Det var elleve søsken av dem, men den første var tjuefem år da den siste kom, min bestemor hadde småbarn i 25 år !! Utrolig ....

Mamma fortalte om da de skulle leike griseslakting mens foreldrene var i fjøset og de tre, fire barna var aleine inne. Det var Oddmund, Torvald og Louise som satte igang: Torvald skulle være gris, han lå på golvet og sprellet (som griser pleier) Mamma satt oppå han med hendene knyttet mot panna hans.Oddmund skulle slå Han hadde finni en en jernbeslått sko og løftet handa for å slå til, i det samme skjønte Louise at dette ville gjøre vondt, så hun nappet hendene til seg, og Torvald fikk skohælen i panna så det sang !!!

Han hadde merke etter dette i flere år etterpå og griseslakting blei en forbudt lek :-(

Dette er Arne nummer fem i barnerekka, han var kanskje baby da dette hendte :o)

Mammas bestevenninne opp gjennom årene var Sigrid, nabojenta. De var sammen om alt. Var den ene sjuk og måtte være hjemme, var den andre det også. Mamma forklarte det med at de torde ikke å gå alene gjennom skogen ! En gang var mammas eneste par sko til reparasjon, og hun kunne ikke gå ut, da klaget Sigrid til sin pappa at hun kunne ikke gå aleine, så fikk hun slippe :o) Skoleplikt var kanskje ikke helt innført ? En gang disse to jentene var på veg til skolen på stien gjennom skogen, fikk de øye på et "stort grått dyr" De hylte og skreik og sprang hjem til Pappan til Sigrid, han var grei han, og fulgte jentene helt fram til Røren skole ! - Men vi var nok sikkert to timer for seine - sa mamma

Hun fortalte mer: En gang i regnetimen blei en gutt i fjerde som ikke likte regning noe særlig spurt i "trekkefraoppgaven" (læreren ville gjøre det litt hjemmekjent) og sa - Hvis du har fire kjøttkaker og spiser opp fire, hvor mye har du igjen da ?? Ole kikket opp og sa: -bare skjære sausen vel !!! Svaret var jo rett det :o)

En gang det var naturfagtime satt mamma og kikket ut på regnværet, og fulgte kanskje ikke så godt med: - Du Louise, sa læreren - hvordan blir regnet til ?!

Louise tenkte raskt og så sa hun: -skyene åpner seg og så detter det ned....

I det som mamma kalte skreddertimen , en stund før vi tente lampa om kvelden, satt vi ofte og prata, og mamma fortalte om "gamle dager" da hun var unge. En fin og lærerik skikk, spør du meg :0)

Merkelig, men sjøl om mamma var hovedpersonen i livet vårt er det ikke mange bildene vi har av henne fra denne tiden ! På dette bildet fra 1956 er hun midt på bildet bak !

Minner, om litt av hvert

Fra Bestemorhus til barndom i Svene !
Dette bilde er det første som finnes av meg, sammen med Svein som er fire fem måneder her. Bildet bar preg av at det hadde blitt "sett på" av mange barnehender opp gjennom årene ! Men jeg har prøvd å rette opp en del av skadene !


Vi flyttet til Svene høsten 1939. Foreldrene mine greide å skrape sammen nok penger til å kjøpe en liten gård, med foring til to - tre kuer og noen sauer. Og litt skog så vi hadde tømmer til hus og ved til brensel. Noen ganger kunne pappa hogge og selge litt tømmer og ved også, men for det meste hogg og kjørte han for andre, for å tjene til livets opphold !


Å være med pappa å kjøre tømmer var spennende. Jeg fikk sitte på doningen oppover bakkene til Krokvannet eller Bråtakippen, eller hvor det nå var han skulle hente venda


Det var moro å være med pappa, han småprata om hesten og høgginga om skolen og litt avhvert

Og, han var veldig snill mot hesten ! Var det en bratt oppoverbakke måtte vi gå sjøl, og hadde den tungt lass sprang han alltid ved siden av :-) Jeg sa til han noen ganger: - jamen pappa, vi er ikke så tunge som et tømmerlass ! - - Nei vi er jo ikke det, men Blakka må få hvile hu også, det er tungt arbeid å dra tømmer fra skogen - sa han Vi lærte tidlig å ta hensyn til dyra. Hadde vi kattunger passet han på at vi ikke dro den i halen eller bar den "stygt"
Da vi blei litt eldre fant vi ut at det gnistret når vi strøyk katta mot hårene over ryggen !!
Vi satte oss under bordet og testet ut dette, men fikk han se oss og hva vi gjorde, blei han sint og vi fikk høre hvor vondt dette var for pus :-/

Var det fluer i vinduskarmen tok han opp vinduet og jagde ut fluene !! Jeg kan huske at mamma sa de kommer inn igjen med en gang, slå dem ihjel !! Slakting var en dyd av nødvendighet, han var med, men ville helst at det var flere med så han bare kunne gjøre andre ting, som å hente vann og slikt :-) Men måtte han så måtte han

En hendelse står spikra i hukommelsen: Jeg tror det var i 1948 eller noe sånt, jeg fikk lov å kjøre hesten med tømmerlasset, antagelig var det kaldt, for pappa sprang etter nedover bakkene. Nedi bakken mot Elgtjernmyra, møtte vi en forunderlig donig ! Det var en buldozer som dro en slede etter seg !! Jeg blei redd, og fikk stoppet hesten og ropte på pappa !!!
Han kom opp på siden av meg og tok over tommene mens han sa: - Det er nok Lingen, jeg har hørt han har kjøpt buldozer som han skal kjøre tømmer med !!
Det var vel forløperen til traktor i skogen, senere lassbærer (er vel ikke noe moro å sitte på lasset til en lassbærer vel !!!)

Det var "Barnearbeid" da jeg var lita ! Vi måtte være med på det meste. På dette bilde skal vi til skogs med sauene våre. Jan og jeg går foran med hver vår sau, Litt lenger bak kommer Lorents, naboen vår, med en og bakerst kommer nabogutten Håvard med et lam som ikke orket å gå så langt på egne ben, så det måtte bæres. Antagelig er det Svein eller mamma som tar bildet, mamma kjøpte et kasse-apparat tidlig på femtitallet, og derfor er vi så heldige å ha endel bilder fra barndommen ! Men film var dyrt så det var ikke dagligdags !

Pappa ødela seg i en ulykke i desember 1951, så han kunne ikke gå med sauene de første åra etter det, han kom seg etterhvert, men blei aldri helt bra.
Men han var så glad i skogsturene sine at de gjennomførte han så lenge han på noen måte orket!!

Her er det Tulla som kjører hest og Jan som styrer sleperiva, dette er også etter at pappa ødela seg, det var ikke så enkelt å gå etter riva med en fot som ikke virket som den skulle

Etterhvert måtte han få seg lettere arbeid, og etterhvert blei det "Byfolk av dem "