Bestemors hus, storfamilien !

Mitt bestemorhus var et eventyrhus (i mine øyne)



Det var ganske stort, vi kom inn i en gang hvor det var trapp opp til annen etasje. Der bodde Onkel Oddmund og Tante Aslaug og Anne- Lise. Etterhvert blei også et gutterom der, med minst fire senger på !

Nede var det et stort kjøkken med et kammers innafor, det var soverommet til bestemor og bestefar. Så var det en ganske stor dagligstue, med et rundt bord midt på golvet. Oppå det bordet sto det nesten bestandig en svær hortensia i en bolle. I det ene hjørnet sto ei skuvseng, i det innerste hjørnet var det en divan med bord og to stoler Og på veggen hang ei diger bestefarklokke som slo tunge slag hver hele og halve time. Så var det dobbelt dør inn til finstua. Der hang det fine portierer med hekla frynser på. Det var det aller fineste jeg kunne tenke meg !! Jeg måtte ofte bort å stryke litt på disse, se på mønsteret, og lure på hvordan det gikk an å lage noe så fint. Av og til når bestemor så at jeg sto der sa hun: - Ikke dra i portierene, det kan bli høl i dem !!
Det var et rundt bord i denne stua også, og innerst mot veggen sto en flott sjeselong - eller sofa. Den kunne bli til seng om natten når vi kom på besøk fra Numedal og skulle sove over der. Men det var ikke noe godt å ligge i midten, for der var det treverk med to gangjern på !!!

Over sofaen hang to bilder. Det var fint å ligge å dikte seg inn i landskapet på disse bildene særlig det ene, hvor det var en sti som buktet seg gjennom skogen, med et gjerde ved siden av.

Bestandig var det mange mennesker hos bestemor og bestefar, det var to - tre onkler minst en tante, ofte to, så var det noen ganger en gårdsgutt som hjalp til i slåtten osv.
Om sommeren var det slektninger fra Drammen (Tante Annette) eller venner fra Oslo (Familien Hogseth) som bodde der i ukevis virka det som ! Det er mulig de betalte litt for kost og losji, det veit jeg ikke, vi så ikke noe til det i alle fall !

Ofte var fetter Knut der med mor og far
Så var jo Svein og jeg der en til to uker på sommeren. Vi skulle liksom hjelpe til, og vi luka i turnipsen, jaga hønene bort fra grønnsakhagen, plukka bær og epler, gikk på butikken osv.

Det å gå på butikken var et kapittel for seg. Vi gikk bortover til Ivar Haugen det var vel en kilometer ca. Hvis vi møtte noen, spurte de bestandig hva vi hette så måtte vi jo si det da. At vi het Svein og Randi og var fra Svene, der bodde Louise, dattera til Simen Aas.

Så når vi kom fram til butikken da så var det alltid noen som kjente oss igjen, så sa de: --Der er ungane tel'a Lovise....De blir så store atte... Så så de på oss da, og spurte : ska de værra lenge nerraforre nå'a - åssen klasse går du i da, du blir jo så lang atte ?? Jeg synes ikke det var sånn stas å være så lang jeg, for jeg så ut som en stilk, "tynn som ei flis og lang som et rekel"




Men de var jo koselige da- og vi måtte bestandig ta med hilsener hjem til mamma og pappa, og til bestemor. Å Brita, som dama i butikken het, puttet noen dropser i ei strylle og ga oss så vi kunne ha på hjemveien. På bildet her er vi sammen med kusine Annelise som bodde i annen etasje.

Noen ganger hjalp vi til i potetopptaginga. Det var litt moro det, for vi var så mange som var med, det blei jo nesten som et selskap da vi skulle spise middag. Med en tolv femten rundt bordet. Bestemor måtte skjøte på bordet, og dra det fram på golvet, så fikk vi ungene sitte på krakken innerst ved veggen. Da tok vi liksom mindre plass :-)



På dette bildet tror jeg vi har tjent noen kroner, for Svein har nye fiiine solbriller !

Flere minner

Vi var aldri i beit for fritidsaktiviteter da vi var små.

Sjøl om vi ikke hadde så mange leiker, hadde vi stadig noe å finne på.

Lage rutsjebane fra skjultaket foreksempel ! Som Tulla og Liv Marit har gjort her !

Det var helst i store snøvintre det da, som det gikk an å klatre opp.

Vi akte mye på kjelke, vi fikk en lang fiskekjelke fra mormors søskenbarn i Drammen. Vi kalte henne Tante Annette.

På den var det plass til minst tre barn og bakker hadde vi nok av. Det tyngste var å dra den hjem igjen !

Noen ganger satt vi på med pappa oppover tømmervegen, da han skulle hente lass. Vi satt på, eller hang etter et stykke oppover, og så kjørte vi nedover bakkene hjem igjen, da slapp vi oppoverbakkene til slutt!

En gang, det var like etter jul, skulle vi ta denne runden. Svein hadde fått ny fin kruttlapp pistol av nissen. Den var han veldig glad i og hadde den med seg hvor han gikk og sto. Den var veldig fin også, med "perlemorskjefte" og greier.

Vi satt på kjelken etter geitedoningen langt oppover helt til Hølmyra! så kjørte vi nedover bakkene, et par steder måtte vi dra kjelken et lite stykke, for det var slette, men det siste stykket ned mot gården for vi som en vind !!

Men ... da vi kom hjem og inn på kjøkkenet oppdaget Svein at pistolen var vekk. Det blei et svare leven, han gråt og bar seg !!! Så mamma og jeg måtte være med opp igjen og leite

Det var ganske løs snø husker jeg, og vi gikk å sparket i løssnøen, men ikke fant vi noe. Så måtte vi snu og gå tilbake, men så da vi hadde kommet nesten ned igjen så vi noe mørkt som lå i vegkanten, og mamma kunne fiske fram pistolen. Svein passa godt på den etterpå :-)

Noen ganger fikk vi med oss tanter og onkler. De var ikke så veldig mye eldre enn oss, 12 - 14 år

da de fikk kjærester, kom de ofte opp til Svene i helger og ferier. Det var moro. De var med på aketurer og fisketurer, og vi blei gode venner og er det fremdeles Nå er det bare to søsken og tre "svigers" igjen av den generasjonen

Til mandagen skal vi nedover å hilse på dem, liksom sånn "levende julekort" Det har også blitt en kjær juletradisjon !

I romjula

2. dag jul var det lov å gå på besøk til naboer og andre kjente. Ungene i nabolaget kom for å stå på ski, og vi lagde hopp og utforløyper på jordet.

Altså ingen oppkjørte løyper!! Det hadde jo ingen noensinne hørt om. Var det oppkjørte løyper i OL 1952 da ??

I romjula var det også lov å gå julebukk !! Det var populært Spesielt under krigen, for da var jo all annen "sosialt samvære" forbudt. Ofte var det hele flokkene som kom innom, de hadde med seg munnspill og sang og dansa. Jeg husker en kveld det kom en hel flokk og slo seg til i stua, den ene gjorde forskjellige tryllekunster med kort og fyrstikker, og "ei fin dame" hadde rød rose i håret. Det var symbol på en jøssing ! foralte mamma. Det var liv og leven i stua den kvelden.

Når jeg ser tilbake på dette så er det ganske utrolig hva vi ungene visste og ikke minst skjønte av det som gikk for seg på den tida. Jeg var sju år da krigen sluttet, men var svært bevisst på hvilke mennesker vi "holdt med" Det var hendelser som vi ikke måtte snakke om, og da gjorde vi ikke det.

Nå, tilbake til juleskikkene.

Fra 1945 blei det lov å arrangere offentlig fester igjen. blant annet julefester

2.dag var det dansefest for de voksne.

Tredjedagskvelden var det ofte juletrefest. Da blei hele ungeflokken puttet foran i langsleden med teppe over beina, mamma og pappa satt bak på "setet" og så dro vi ned til Solvoll.

Der var det et digert juletre som sto midt på golvet, og det var både tre og fire ringer når vi gikk rundt treet

Alle hadde med seg et stort matfat som blei levert på kjøkkenet, der blei det kokt kaffe og så blei det servert i matsalen

Etter kaffepausen gikk vi litt rundt treet igjen, men nå lei det på kveld, så småungene måtte hjem, men etterhvert som vi blei en 10-12 år fikk vi være litt lenger på festen Da hadde de voksne leiker som tyven tyven, o.l. En og annen vals blei det også noen ganger, det var spennende å se de store "leika" også !!

Og aldri glømmer jeg turene hjem i sleda seint om kvelden, pappa pakket godt omkring oss der vi lå/satt på bunnen av sleden. De minste måtte ofte bæres inn for de hadde sovna !

Her er skolen vårtil venstre, Solvoll til høyre

Det er unger på skoleplassen, kanskje er jeg der også !!

Den blei nedlagt et par år etter at jeg sluttet.

Våre juleskikker

Naturligvis er det stor forskjell på da og nå, men jamen er det mye som har holdt seg av juleskikkene



Bildet er fra januar/februar 1946. Kjeledressen jeg har på var jeg ikke glad i. De andre barna på skolen sa det var "gutteklær"Men lua var jeg stolt av, hvitt kaninskinn! Vi har nettopp fått en søster, derfor hadde vi besøk av onkel Sverre (med fotoapparat) Han hadde ikke blits, så det blei dårlig med bilder av den nyfødte!

Men altså juleskikker.

Julaftens formiddag var ganske kaotisk, alt skulle gjøres ferdig før klokken fem.

All veden som skulle brukes i de tre juledagene måtte bæres inn, for slikt arbeid måtte ikke gjøres da. Den aller siste golvvasken, og rein duk på stuebordet. På bordet sto det en juleglede, av og til en alpefiol, men ikke før etter krigen tror jeg. I fjøset skulle maten til kuene lages i stand
for hele dagen og helst dagen etter, det blei mange "Dotter" med høy !
Vi måtte ha vann i flere bøtter. Ikke noe grovarbeid skulle gjøres nå

Juleneket måtte opp til klokka tolv, det var pappas jobb, det of vedbæring,som vi ungene også hjalp til med.

Klokka tolv var det mølje, flatbrød med kjøttkraft og ribbefett på. Lettvint mat i julestria !

Kan ikke huske noen spesiell bordpynt før ca 1948 da fikk vi englespill ! Fire gullengleer som hang i en "karusell" med fire tente julelys under
Det var et under !!! Men det blei jo så fort slutt på julelysene, dyre var de og, så vi måtte spare på dem. Men så kom et lyst hode på at vi kunne sette hele greia på ovnen, da var de i gang igjen :-)
Vi hadde ofte gjester i jula, for det meste mammas søsken, på bildet har Svein og jeg henta Gerd og Einar på Svene stasjon. Er ikke sikker på om det er jul, men mye snø er det. Jeg sitter på sleden og kjører opp sekker og sånt, Blakka var god å ha. Gerd og Svein på ski
(Einar er fotograf)


Klokka fem spiste vi middag. Det vil si; vi var først ute på trammen og hørte på kirkeklokkene i svene kirke. Det er to kilometer ned til dem, men var været fra den kanten så hørte vi dem godt. Middagen var da som nå ribbe, kjøttkaker,koteletter, surkål og poteter.Til dessert var det alltid moltekrem. Var det dårlig molteår het det bestandig; bare vi finner en liter til julaften så ..

Julegaver ? Jo vi hadde da det og.. Ofte fikk vi en kortleik som het svarteper, den var morsom Den som tapte blei sotet i ansiktet. (Tror ikke mamma var like glad for den)
Noen ganger fikk vi stjernekikkert, et trekantet "rør" med speil innvendig og papirbiter i bunnen når vi ristet på den flyttet papirbitene seg og vi fikk stadig nye stjerner !! Jeg veit hvordan de så ut inni, for noen dager etter jul måtte brødrene mine operere den for å se :-(

Guttene fikk trehest, tre-lastebil og en gang en stor vogn til å dra etter seg, og kruttlapp-pistol !
Godt at vi bodde så langt fra butikk og by da blei det snart slutt på bråket !!. Det var naturligvis bare en hard pakke til hver,men det vanket som regel et par sokker eller votter også
Bestemoren vår var fantastisk ! Hun hadde 12 - 14 barnebarn på denne tiden og pakke fikk vi alltid. Helt til vi var 14 år, da var vi liksom voksne. Jeg husker godt den jula jeg var 14 år, og hadde stått til konfirmasjon et par måneder tidligere. Da var det ikke lett å føle seg "voksen" da de andre tre pakket opp gavene !

Førstedag jul måtte alle være hjemme. Men noen ganger dro vi til kirken. Da pakket pappa oss inn i ulltepper oppi langsleden, hesten hadde alltid tingel (messingbjelle) på, det er noen av mine fineste minner disse turene 1. juledag. Nede ved kirken var det staller til hestene, der fikk Blakka høy fra en sekk og hadde det bra til vi kom ut igjen
Dyra måtte ha mat, men mye var gjort istand på forhånd, da gikk det fortere med stellet.
Da var det kjekt at vi haddde fått noen spill og slikt så blei ikke tida så lang !!
Bildet under er fra 1956 eller -57 Ikke mye juleglitter her gitt Men treet rakk helt til taket, og juleduken er på likeså mammas fineste servise :-)
Denne julaften fikk vi besøk av to nabobarn som skulle hente fugleband. De blei med på bildet