juleforberedelser

I dag har jeg vært i byen og handla julegaver og litt til !

Det er nesten "vondt" å gå i disse nye butikkene, med glitter og stas i flere meters høyde, og kilometervis med julepynt og ting og tang

Det fikk meg til å filosofere litt om julehandelen for femti, seksti år siden.

I de åra jeg og mine søsken vokste opp.

Jeg var sju år i 1945. Da var det jo nesten ingenting å få kjøpt, vi måtte
ha rasjoneringskort, for alt var det kvoter på.

Vi fikk bare tilmålte porsjoner av all slags mat, og stoff til klær var det også rasjon på,

likedan sko og støvler.

Men likevel var det moro og spennende å få lov til å være med mamma og pappa på julehandel :)

Vi bodde i ei grend ca. to kilometer fra riksveien og stasjonen.

Svene stasjon, der bodde fru Bøhmer, hun hadde tre barn, som alle var voksne,

mannen var død for flere år siden. Bare datteren bodde hjemme, hun sydde klær for folk.

Jeg kan huske at jeg sto på en stol og blei målt, Livvidde, brystvidde, hoftevidde,

rygglengde og hel lengde - ja og så ermelengde og vidde ;)

Værst var det når vi skulle prøve, for da var det massse knappenåler i kjolen

der sømmene skulle være. De stakk hvis en ikke sto helt stille....

Men det var byturen -
Vi måtte jo gå ned til stasjon, da brukte vi ca. en halv time, men ofte var vi

litt seint ute, så toget kom før oss, heldigvis var veien og jernbanen

side om side de siste metrene, så vi viftet med armene og gjorde

tegn at vi skulle være med;)

Og bestandig kom vi med.

Når vi skulle kjøpe julegaver var som regel alle med; fire barn, mamma og pappa

Etterhvert som vi vokste til, fikk vi to største reise aleine og handle.

Da vi kom fram, delte vi oss i to grupper, så skulle vi kjøpe gaver til hverandre
Jeg husker ikke alle prisene men ei gave til et barn kunne vel koste tre til fem kroner,

det kunne være kruttlapp-pistol eller leikehest til guttene eller leikebil,

som var laget av tre.

for oss jentene var det naturligvis dokker, og koppestell (dukkeservise)

Stjernekikkert var jo morsom om du var gutt eller jente
den var laget av tre smale speil som var formet som en "pyramide"

inni var det sammenkrøllet silkepapir i forskjellige farger.

Det blei fine mønster når vi kikket nedi dette , ristet vi på den forandret

mønsteret seg... Utrolig spennede og rart.....

Det vanket nok en kortleik, ludo eller fargestifter og forskjellige andre ting,

men som regel bare en "hard" pakke til hver, så var det gjerne votter og

sokker som mamma eller tante hadde strikka. Vi var godt fornøyd når nissen gikk igjen,

jeg veit ikke hvorfor, men det er ikke tingene jeg husker, men stemningen

og forventningen til jula, nissen og julegavene.

Det var bestandig gjettekonkurranse om hvem nissen var, jeg trur vi

løste nissekoden ganske tidlig, at det var et menneske inni den rare maska,

for den var jo hjemmelaget, noen ganger av et stykke tøy,

et gammelt forkle eller putevar som hadde gått i stykker.

To hull til øyne og et til nese og et til munn. Det var det.

Var stoffet hvitt blei det tegnet med kull fra ovnen, skjeggestubb og øynebryn :)

Ofte var det en tante eller en onkel som var på besøk som fikke nissejobben

av og til en halv-voksen nabogutt. Klart det var moro å

gjette på dette, ny nisse hvert år...

Tilbake til handleturen, mat kan jeg ikke huske vi kjøpte på byturen,

vi hadde jo det meste hjemme, på stabburet, i salteholken, eller i kjelleren

Vi handlet på den lokale kooprativen. Det vi kjøpte var mel i femti-kilos sekker.

Sukker, salt,kaffe, margarin, sirup, litt krydder, såpe og vaskepulver

Alt blei jo laget hjemme, brød og kaker. Kjøttkaker, og annen kjøttmat blei

stekt eller kokt og lagt på glass. Noe blei saltet ned i tønner.

Altså en helt annen verden enn den som møtte meg i dag og som satte

igang denne tankerekken hos meg i kveld ......

PS bildene har jeg funnet på nettet, de er fra gamle Kongsberg, slik byen så ut på denne tiden