Ei jul for lenge siden.....

Det var innunder jul for lenge siden.

Pappa dreiv og kjørte opp veger til å kjøre ved og tømmer på. Det var lite tele i jorda, og da var det lurt å "kjøre gjennom" så frøys veiene fortere til

- Jeg kommer igjen ved et - to tida - sier han til mamma - jeg tar kanskje med et vedalass ned igjen -

Mamma steller dyra, lager middag, og pusler på i huset. - Kommer han ikke snart da ? - klokka er snart to ? Spør hun ut i lufta først,

så mer engstelig - kommer han ikke snart må dere gå å se etter han - sier hun til meg og bror min

Vi gikk på skole annen hver dag og var hjemme denne dagen

Etter å ha ventet litt til sier mamma: - Nå må dere gå , det kan ha hendt noe. Han skulle opp mot Elgtjern i dag - da må dere ta til høyere på Hølmyra.

Vi trasket avsted. Ikke særlig høye i hatten, hva kunne hende da ?

Pappa greide jo allting, og han kom jo bestandig hjem igjen....

Vi gikk nå på, og endelig fikk vi se Blakka, hesten vår som sto oppe i en sving !

- Pappa, nå kommer vi ! - ropte vi alt vi orket, der var dem jo !

Men ingen svarte- vi sprang opp mot hesten, og da fikk vi se at lasset hadde veltet,

og hodet og den ene armen til pappa stakk fram under lasset. Vi kastet oss over han, og begynte å dra i armen hans. - Nei - nei stopp, sa han- dere må gå å hente hjelp, jeg sitter fast under her - og be dem ta med hest og slede jeg kan nok ikke gå, - sa han.

Du må løpe ned til mamma og si det - sa jeg, imens prøver jeg å ta vekk noen stokker -

Ja, Jan sprang alt han orket nedover, og jeg begynte å hale og dra i stokkene som var festet med kjettinger, Jeg var tynn og lita, men nå fikk jeg kjempekrefter, dro ut den ene stokken etter den andre. Og etter ei stund fikk jeg ut så mange at jeg fikk dratt pappa ut av klemma han lå i under all veden. - Jeg fryser så fælt - sa pappa Hvor da - spurte jeg. På hodet - sa han, og jeg tok av meg kåpa og tullet rundt hodet til pappa. Så sprang jeg nedover for å se om de kom snart. Nedpå myra møtte jeg Mamma og naboen som hadde hest og slede. Jeg fortalte åssen det var og de sa jeg måtte gå å ringe til doktor og sjukebil. Jeg husker ikke at jeg ringte, antagelig var det nabokjerringa som hjalp meg

Pappa havnet på sykehus og der blei han i to måneder.

Han hadde fått hofta ut av ledd, skyvd den helt opp mot armen, og sliti av hovedsena til beint. Han blei aldri bra i beinet etter dette.

Men på sykehuset hadde han det godt, god mat og godt stell, vi var nedover flere ganger i uka, og blei også tatt godt imot når vi troppet opp mamma og tre - fire barn i slengen
Noen ganger fikk vi kake og mamma fikk en kaffekopp. Og da jula kom, blei vi bedt inn i en sal, hvor det var juletre og masse folk. Vi fikk til og med ei pakke med oss hjem !

Dette var bare noen få år etter krigen, og det var enda mye som manglet i landet vårt, men alikevel var det penger nok til dette, nå får jo ikke pasientene ligge på sykehuset mer enn en dag eller to etter operasjoner !

Merkelig, nå som vi pumper haugevis med oljepenger opp av jorda hver dag !!

Men det blei en stusselig julaften, ingen pappa.... Mamma måtte gå aleine i fjøset , en av oss var nok med og bar inn høy og sånn, men det var noe som mangla.

Vi satt stille om kvelden kan jeg huske, vi delte ut gaver, og ruslet i seng ganske tidlig.

Men neste morgen vekte mamma oss og sa: - Nå må dere stå opp, vi har fått gjester !

Og ikke bare det: Over sengene våres hang strømpene våre fullestappa av gaver !

Vi begynte å hale og dra i dem, men mamma sa: - Vent litt - ta dem forsiktig ned og kom med meg. Vi lurte på hva hun mente med dette, men gikk da etter, ut på gangen og inn på rommet ved siden av. Og der - borte i sengen lå det en nisse !

Jeg var elleve år og hadde sluttet å tru på nissen for lenge siden, det hadde broren min og-

de to minste var kanskje mer i tvil.

Men dette var da et menneske, og det stakk no' skjegg fram over kanten på dyna !

MEn så dro vi kjensel på de lure og blide øynene som tittet opp fra senga:

Onkel Torvald ;) Hurra !

Han hadde kommet seint kvelden før etter vi hadde lagt oss. Toget hadde vært forsinket, og vi hadde sovnet før han kom fram

Nå blei det pakkeutdeling og mat og kos, kuene måtte nok vente en halvtime eller to denne morgenen, for nå hadde blitt ordentlig jul dette året også . Bestemor haddde kjøpt gaver og litt forskjellige andre ting som var godt å få til jul.

Så denne jula som hadde begynt så trist blei en av de vi husker aller best fra barndommen !

juleforberedelser

I dag har jeg vært i byen og handla julegaver og litt til !

Det er nesten "vondt" å gå i disse nye butikkene, med glitter og stas i flere meters høyde, og kilometervis med julepynt og ting og tang

Det fikk meg til å filosofere litt om julehandelen for femti, seksti år siden.

I de åra jeg og mine søsken vokste opp.

Jeg var sju år i 1945. Da var det jo nesten ingenting å få kjøpt, vi måtte
ha rasjoneringskort, for alt var det kvoter på.

Vi fikk bare tilmålte porsjoner av all slags mat, og stoff til klær var det også rasjon på,

likedan sko og støvler.

Men likevel var det moro og spennende å få lov til å være med mamma og pappa på julehandel :)

Vi bodde i ei grend ca. to kilometer fra riksveien og stasjonen.

Svene stasjon, der bodde fru Bøhmer, hun hadde tre barn, som alle var voksne,

mannen var død for flere år siden. Bare datteren bodde hjemme, hun sydde klær for folk.

Jeg kan huske at jeg sto på en stol og blei målt, Livvidde, brystvidde, hoftevidde,

rygglengde og hel lengde - ja og så ermelengde og vidde ;)

Værst var det når vi skulle prøve, for da var det massse knappenåler i kjolen

der sømmene skulle være. De stakk hvis en ikke sto helt stille....

Men det var byturen -
Vi måtte jo gå ned til stasjon, da brukte vi ca. en halv time, men ofte var vi

litt seint ute, så toget kom før oss, heldigvis var veien og jernbanen

side om side de siste metrene, så vi viftet med armene og gjorde

tegn at vi skulle være med;)

Og bestandig kom vi med.

Når vi skulle kjøpe julegaver var som regel alle med; fire barn, mamma og pappa

Etterhvert som vi vokste til, fikk vi to største reise aleine og handle.

Da vi kom fram, delte vi oss i to grupper, så skulle vi kjøpe gaver til hverandre
Jeg husker ikke alle prisene men ei gave til et barn kunne vel koste tre til fem kroner,

det kunne være kruttlapp-pistol eller leikehest til guttene eller leikebil,

som var laget av tre.

for oss jentene var det naturligvis dokker, og koppestell (dukkeservise)

Stjernekikkert var jo morsom om du var gutt eller jente
den var laget av tre smale speil som var formet som en "pyramide"

inni var det sammenkrøllet silkepapir i forskjellige farger.

Det blei fine mønster når vi kikket nedi dette , ristet vi på den forandret

mønsteret seg... Utrolig spennede og rart.....

Det vanket nok en kortleik, ludo eller fargestifter og forskjellige andre ting,

men som regel bare en "hard" pakke til hver, så var det gjerne votter og

sokker som mamma eller tante hadde strikka. Vi var godt fornøyd når nissen gikk igjen,

jeg veit ikke hvorfor, men det er ikke tingene jeg husker, men stemningen

og forventningen til jula, nissen og julegavene.

Det var bestandig gjettekonkurranse om hvem nissen var, jeg trur vi

løste nissekoden ganske tidlig, at det var et menneske inni den rare maska,

for den var jo hjemmelaget, noen ganger av et stykke tøy,

et gammelt forkle eller putevar som hadde gått i stykker.

To hull til øyne og et til nese og et til munn. Det var det.

Var stoffet hvitt blei det tegnet med kull fra ovnen, skjeggestubb og øynebryn :)

Ofte var det en tante eller en onkel som var på besøk som fikke nissejobben

av og til en halv-voksen nabogutt. Klart det var moro å

gjette på dette, ny nisse hvert år...

Tilbake til handleturen, mat kan jeg ikke huske vi kjøpte på byturen,

vi hadde jo det meste hjemme, på stabburet, i salteholken, eller i kjelleren

Vi handlet på den lokale kooprativen. Det vi kjøpte var mel i femti-kilos sekker.

Sukker, salt,kaffe, margarin, sirup, litt krydder, såpe og vaskepulver

Alt blei jo laget hjemme, brød og kaker. Kjøttkaker, og annen kjøttmat blei

stekt eller kokt og lagt på glass. Noe blei saltet ned i tønner.

Altså en helt annen verden enn den som møtte meg i dag og som satte

igang denne tankerekken hos meg i kveld ......

PS bildene har jeg funnet på nettet, de er fra gamle Kongsberg, slik byen så ut på denne tiden

Gamalt frå Numedal......

Litt mer fra boka til Tov Flatin :

Fysste joledagen skulde alle holde seg heime, sonær som som dei som gjekk i kyrkja.

Var det nokon som braut skikken, vart det gjort til det, at han vilde snikje seg til drikkande.

Det vart koka kjøttmat til middags.(fersk suppe)

Naar dei passa paa og fløyte av feitte på kjøttgryta og sette det burt so det storkna, so kunde dei sjå um det var feige folk (om noen skulle dø) i huset i aare som kom, for daa vart det dompir i feitte. Dei bruka ogso aa brjota havrebrød i sovore feitt og blanda sirup i; det kallast mylju, og dei aat det maal-millom

Annandag so tok dei til aa fara paa vitjing og kjenne paa jolekosten aat einannan, og dagane utover til nyttaar vart det haldi mange jolelag kringum paa dei største gardane i bygda.

Daa gjekk det ofte uvyrde til, med drykk og dans og kjempeskap.

Og hadde dei fyrst komi i surren, so heldt dei paa eit bil.

Naar øl og brennevin var til ende paa den eine stella, so flutte dei paa ei onnor, og so helst det.

Og gange jolebukk er enno (1917) i bruk, men ikkje naame nær so mykje som fyrr, daa det kunne vera store flokkane aa sjaa til kvar einaste kveld. Det galdt aa kleda seg ut so ingin kjende ein. Karane hadde gjerne kvinnfolkklæde paa seg, og kvinnfolka karmannsklæde....

Paa kvar garden fekk deg jamnast øl og dram, og so hadde dei med seg munnhorpur og fløytur og anna aa spila paa. Og so dansa dei so det sto etter - Og det ringla og læt i bjøllur og tingel og anna skrammel, som dei hengde paa seg. So gav dei seg ut for fehandlarar og kræmarar og doktora og sovore og vreid seg um i maalet og rødde og svinga til svalle sitt, lentugaste dei kunde faa det til - til stor moro. (de forandra på språket og praten og gjorde om stemma si det beste de kunne) Det var no helst ungdomen som gjekk jolebukkar

Mer siden en gang .....:)