Nå vil jeg fortelle ei historie som ikke har noe med familien å gjøre, men som mannen min har opplevd, og flere med han !
Vi satt på fotoarkivet og jobba i går, og så på gamle bilder
Da kom vi i prat om Tømmerhogging og -kjøring for femti seksti år siden.
Min nybakte ektemann lå, sammen med flere andre karer, på Sørkje og hogg og kjørte tømmer for "Risør tremasse" En bedrift som kjøpte opp tømmer i Numedal og andre steder, for å foredle det på diverse fabrikker.
Tømmerhuggerene lå i skriverstua, ei lita tømmerhytte ved siden av den store på bildet.
De hadde hester med seg for å kjøre sammen stokkene og legge dem i hauger, for at det skulle bli lettere for lastebilene å komme til. De lunna, som det heter.
Hestene måtte ha mat og stell så i helgene var en igjen der oppe for å pass hestene.
De hadde parafinlamper, og fyra med ved i en liten kokeovn som sto i hjørnet. Der kokte de maten sin også.
Mat måtte de handle inn for en til to uker de lørdagene de tok seg fri. Det kunne nok bli ganske harde brødskiver etterhvert, og det var visst ikke sjelden det var muggeskorpe på osten !!
MEN, det var ikke det verste !
Det spøkte i stua der, hver natt klokka tolv gikk døra opp, samme hvor godt de lukket den igjen - døra gikk opp med et klikk !!
De fikk høre at det var Eva Nansen som gikk igjen !!.
Hun var jo død for flere år siden, men fikk ikke fred i graven ....
Det var flere forklaringer på dette; hun hadde hatt en ulykkelig kjærlighetshistorie mens Nansen var på polreisene sine, det gikk rykter om at hun skulle ha barn osv, osv.
Derfor kom hun stadig vekk tilbake til Skrivestua og Sørkje for å leite etter disse......
Noen av tømmerhuggerne synes dette var litt skummelt, spesielt en, han ville ikke være alene og stelle hestene i helga, da måtte en til være der. Og han ville slettes ikke være sist i seng, for da måtte han slukke lampa, og gå barbeint over golvet i mørket !!
Jeg spurte mannen min om han var redd for å være der, men det var han ikke sa han...
"Men gikk døra virkelig opp da" ? - sa jeg.
- Ja, det gjorde den - Om ikke hver natt, så i allefall veldig ofte, gikk den opp uten at det var noen på yttersiden.
De bare stadfestet at slik var det og bodde der i fred og fordragelighet med : Eva Nansen ????
Nansen kalte dette området for "Mitt kongerike"
Han hadde det i tolv - fjorten år, men etter at Eva døde var han ikke der en eneste gang , sier gamle folk i bygda.
