Dette er nedtegnet av min kusine som blir 80 år til sommeren
Her er en stor del av familien samlet utenfor bestemorhuset !
Bestemor og bestefar bygde seg nytt hus på gåreden i 1922. Midt på tunet sto vandringa som hestene dro når de skulle treske kornet. På gården var det to hester Musa og Svarta, ti melkekuer, kalver, gris og høner.
Bestemor og bestefar var arbeidssomme, alt som skulle ordnes på gården var bestefars jobb. Stelle hestene, jordarbeid, vedhogging og vannbæring .
Bestemor hadde alt innomhus. Matlaging, stelle unger og fjøs. Når det trengtes var hun med i åkeren og i slåtten. De hadde elleve unger. Den eldste var tjuefem da den yngste så dagens lys !
Å skrive om bestemor og bestefar er en stor glede. Hva de betydde for familien, og ikke minst for meg og min bror.
Vi ble tatt hånd om som vi skulle vært deres egne unger, de ga oss kjærlighet og omsorg. Og vi ble nok litt bortskjemte. Jeg har ofte tenkt på hva de var laget av som hadde så mye kjærlighet å gi til andre. (Inger og Kjell min fetter og kusine hadde en mor som fikk tuberkulose og lå på sykehus en stor del av tiden, fram til hun døde i 1945)
Bestemor fortalte at da hun var ung så skulle hun og to venninner arbeide på et hotell i Drammen som faren til venninnene eide. For å komme dit tok de båt fra Hokksund til Drammen. (Antahelig en båt som het Snapp) Hun hadde med seg tre skift med tøy; arbeidsklær og helgeklær
Jeg minnes at hun sa hun var der fra mai til september. Og - at hun lærte masse av oppholdet.
I november samme år flyttet venninnene til Amerika...
En gang spurte jeg bestemor om hun hadde fått den mannen hun ville ha ? - Ja- svarte hun - det gjorde jeg. Jeg øønsket meg en mann som var snill arbeidsom og kjekk. Og så måtte han ha hest, så da jeg møtte Simen var alt som det skulle være. Det ble oss to. De giftet seg 11. januar 1903. Og bodde på en plass like ved Ås, som de kjøpte etter noen år. Ved siden av gårdsarbeidet arbeidet bestefar p papirfabrikken i Vestfossen de første åra.
Etterhvert kom ungene, bestemor fortalte: - Når jordmora var ferdig med stellet av meg og den nyfødte, kom Simen inn, han kom bort til meg og spurte: - hvordan har du det ? Og jeg svarte - helt fint- så gikk han bort til den lille, lot ungen gripe rundt fingeren sin og sa; Velkommen til oss, - det er ikke noe i veien med hodet på denne her ! Og etter den sjette ungen føyde han til: - Det var en for lite før denne kom, ikke sant mor? - Det var jeg enig i - sa bestemor
Noe av det første jeg husker fra Ås er at da vi var små og kom på besøk til Ås, var vi på kjøkkenet - det var mange der - jeg blei legt i en bananeske, og Else og Asgjerd dro meg rundt på golvet. Jeg må ha vært ganske liten, for jeg kan huske at jeg ikke rakk ned til enden på esken, og at jeg synes det var veldig moro.
På julaften var det alltid fullt av familie, onkel Torvald var julenisse. Jeg var veldig redd nissen kan jeg huske
I førjulstida var det slakting, baking og storrengjøring. Bestemor var unik, hun kunne alt. Når hun skulle bake, tok hun eggene i hånden og veide dem slik, så tok hun oppi så mange skjeer mel som passet til vekten på eggene. Hun hadde en gammeldags vedkomfyr, men aldri var det noen "uhell" med bakingen. Å du verden så godt som de kakene smakte. Alle sju slaga, som det skulle være, var det den gangen også. Julaftene hjemme på Ås var høydepunktene for meg.
Gode minner ;o)