Sankthans - Gamle skikker

Sankthans var nesten like viktig som jul hjemme hos oss !


Ingen gaver og ingen spsielle klær, men feiring.
Dagen før måtte pappa borti skogkanten og hugge ned bjørker i passelig langde. Sånn cirka tre meter med masse lauv på. Vi ungene slepa og dro de ned til tunet, da skulle vi lage lauvsal. Vi satte buskene opp men omtrent en meters mellomrom i en firkant på to gange tre meter ca.



Så var det på stabburet eller sommerstua etter bord og krakker.




Vi måtte ha plass til minst ti personer, mor, far og barn var seks stk og som regel var det noen tanter og onkler der, eller naboer.


Mamma kokte rømmegrøt og bakte kake.


Det blei lagt duk på bordet og stor blomsterbukett midt på ;)


Vi måtte finne mange forskjellige slags blomster, og så prøvde vi å finne navna på dem. Pappa var den flinkeste til å kunne navn !
Jeg mistenker mamma for å dikte opp noen, for vi ga oss jo ikke før vi hadde et svar. Og den fineste av dem alle (syntes jeg) var sankthansblomsten, lilla og stor med mange blomster på ! Men, den het jo slett ikke sankthansblomst, det lærte jeg da jeg blei større og begynte på realskolen i byen, den heter Skogstorkenebb, og vokser overalt på våre trakter.
Men like fin for det da...



Og jentene måtte plukke sju slags blomster og legge under hodeputa si om kvelden ! Den hun drømte om den natta skulle bli ektemannen hennes. Det var nesten helt sikkert...

Som regel prøvde vi å få til et bål også, ikke så stort da, for vi var jo i nærheten av husa på gården og måtte være forsiktig med varmen !!


Tilbake til vår sankthansaften;
Vi ba som regel noen naboer på kveldsmat denne kvelden, da spiste vi rømmegrøt med kanel og sukker på og saft ved siden Etterpå vanket det ofte bløtkake og kaffe ....
Skikkelig høytid altså ;)



Var det fint vær i dagene som kom, satt vi ute i "løvsalen" og spiste middag.
Lettvint med hus-stellet uti der, når det var nok å gjøre på jordet, med høykjøring og raking. Da måtte både mor og ungene være med ute, sjøl om det egentlig var mannfolkarbeide !!



Koselige minner å ta fram en gang i blant. Kanskje jeg må lage "løvsal" og be ungene på sankthansmåltid i morra kveld ???

Nattprat

I dag har jeg lyst til å fortelle om mine besteforeldre.
Dette er nedtegnet av min kusine som blir 80 år til sommeren

Vi har også vært verdens beste venner i alle år.

Jobb, bosted, barn og familie har tatt sin tid,

men vi har holdt kontakten i alle år

Her er vi sammen ned bestefar da han fyller nitti

Her er en stor del av familien samlet utenfor bestemorhuset !

Bestemor og bestefar bygde seg nytt hus på gåreden i 1922. Midt på tunet sto vandringa som hestene dro når de skulle treske kornet. På gården var det to hester Musa og Svarta, ti melkekuer, kalver, gris og høner.

Bestemor og bestefar var arbeidssomme, alt som skulle ordnes på gården var bestefars jobb. Stelle hestene, jordarbeid, vedhogging og vannbæring .

Bestemor hadde alt innomhus. Matlaging, stelle unger og fjøs. Når det trengtes var hun med i åkeren og i slåtten. De hadde elleve unger. Den eldste var tjuefem da den yngste så dagens lys !

Å skrive om bestemor og bestefar er en stor glede. Hva de betydde for familien, og ikke minst for meg og min bror.

Vi ble tatt hånd om som vi skulle vært deres egne unger, de ga oss kjærlighet og omsorg. Og vi ble nok litt bortskjemte. Jeg har ofte tenkt på hva de var laget av som hadde så mye kjærlighet å gi til andre. (Inger og Kjell min fetter og kusine hadde en mor som fikk tuberkulose og lå på sykehus en stor del av tiden, fram til hun døde i 1945)

Bestemor fortalte at da hun var ung så skulle hun og to venninner arbeide på et hotell i Drammen som faren til venninnene eide. For å komme dit tok de båt fra Hokksund til Drammen. (Antahelig en båt som het Snapp) Hun hadde med seg tre skift med tøy; arbeidsklær og helgeklær

Jeg minnes at hun sa hun var der fra mai til september. Og - at hun lærte masse av oppholdet.

I november samme år flyttet venninnene til Amerika...

En gang spurte jeg bestemor om hun hadde fått den mannen hun ville ha ? - Ja- svarte hun - det gjorde jeg. Jeg øønsket meg en mann som var snill arbeidsom og kjekk. Og så måtte han ha hest, så da jeg møtte Simen var alt som det skulle være. Det ble oss to. De giftet seg 11. januar 1903. Og bodde på en plass like ved Ås, som de kjøpte etter noen år. Ved siden av gårdsarbeidet arbeidet bestefar p papirfabrikken i Vestfossen de første åra.

Etterhvert kom ungene, bestemor fortalte: - Når jordmora var ferdig med stellet av meg og den nyfødte, kom Simen inn, han kom bort til meg og spurte: - hvordan har du det ? Og jeg svarte - helt fint- så gikk han bort til den lille, lot ungen gripe rundt fingeren sin og sa; Velkommen til oss, - det er ikke noe i veien med hodet på denne her ! Og etter den sjette ungen føyde han til: - Det var en for lite før denne kom, ikke sant mor? - Det var jeg enig i - sa bestemor

Noe av det første jeg husker fra Ås er at da vi var små og kom på besøk til Ås, var vi på kjøkkenet - det var mange der - jeg blei legt i en bananeske, og Else og Asgjerd dro meg rundt på golvet. Jeg må ha vært ganske liten, for jeg kan huske at jeg ikke rakk ned til enden på esken, og at jeg synes det var veldig moro.

På julaften var det alltid fullt av familie, onkel Torvald var julenisse. Jeg var veldig redd nissen kan jeg huske

I førjulstida var det slakting, baking og storrengjøring. Bestemor var unik, hun kunne alt. Når hun skulle bake, tok hun eggene i hånden og veide dem slik, så tok hun oppi så mange skjeer mel som passet til vekten på eggene. Hun hadde en gammeldags vedkomfyr, men aldri var det noen "uhell" med bakingen. Å du verden så godt som de kakene smakte. Alle sju slaga, som det skulle være, var det den gangen også. Julaftene hjemme på Ås var høydepunktene for meg.

Gode minner ;o)

Skrivebord'sdikt kommer fram i lyset !

I den lyse sommernatta, sitter jeg på hyttetrappa

og lytter til ---stillheten

Tjernet er en mørk flate med himmelflekker på

Det er helt stille

Knott og mygg har også gått til ro !

Fuglene som sang så muntert for et par timer siden,

har stilnet--

Et slør av skyer dro seg over himmelen, og det mørknet litt

Det er en mjuk varm sommernatt

Av og til hører jeg et bløtt plask nede i vannet,

fisken er stadig på jakt etter mat

Men hør; det går visst mot morgen,

En fugl kvitrer forsiktig et par ganger

Om litt får den svar fra en nabo --

Hva er det de prater om ?

for det gjør de jo !

den ene roper fra sitt tre, så svarer en annen med samme

lyder fra et annet tre

Av og til blander et annet fuglespråk seg inn i samtalen...

Og så - noen kvekkelyder fra bekken like ved

Er det en frosk som enda ikke har funnet seg en partner ?

Nå stilner den nattevåkne fuglen, og hans naboer...

Et fly bryter natteroen

og minner meg på at jeg faktisk ikke er alene i verden

Hm....

Det er bare det at av og til er det aldeles fortreffelig

å være alene - i verden

Sin egen verden

Der det er bare skog - vann - himmel -

og en liten hytte å krype inn i

når en blir trøtt

Nå finnes bare stillheten...

Jeg sitter enda en stund og nyter den

kjenner at skuldrene senkes

alt faller til ro

Sommernatten bare for meg !!

Skogen

Skogen er et sjal, du kan svøpe deg inn i

og søke ly for triste tanker..

Skogen er et sted hvor du kan lytte

til vindens sus - og fuglesang

Skogen er en sal, hvor du kan juble !

Rekke armene i været og takke !

for livet og gleden !

Skogen er en hule som du kan gjemme deg i

Når verden går deg imot, og ingenting lykkes

Skogen er et sted hvor du kan føle - og forstå

livets gang - fra vugge til grav.....

Tanker

Klokka er snart 22oo jeg er klar til å gå til sengs, - merkelig- når en er alene slik i stillheten er timene lengere, det er ingenting som haster! Er jeg sulten spiser jeg, er jeg trøtt hviler jeg noen minutter eller timer, ettersom.

Jeg innbiller meg at det var sånn urfolkene hedde det ? Klart de måtte skaffe mat til til seg og sine, kjøtt eller urter og røtter, men når det var gjort var det fri til neste gang.

Ingen biler som trang pussing, eller hus som måtte beises, vinduer som skulle vaskes, klær som ..... de hadde jo klær, av skinn eller ull, men de satt vel på til de måtte hives ?? Eventuelt rengjøres et par ganger i året ?

Jeg trur jeg velger å være urtidsmenneske i varmere strøk, ikke så mye pes med klær der ;-)

Og oppe i det høga nord måtte man jo ha ved til bålet, ekstra mye ved i den kalde årstid !

Om de bodde i huler, skinntelt, jordgammer eller hva det nå var !

Uansett tror jeg det var mindre stress, før i tiden, vi lager stress med alle tingene vi omgir oss med, status kalles det visst ? Hele tiden bør en være på høyden når det gjelder det som er in i tiden ;-((

I mitt tilfelle som "liksom urmenneske" har jeg mat nok i flere dager, ved nok til ovnen i flere uker, lys i lampa lenge enda, og hva mer trenger en ?

Og hvorfor gjør en ikke slik som dette mye oftere ?

Her er det fred og stillhet. Ingen lyder utenom klokka på veggen og veden som spraker i ovnen en gang i blant.

Ute er det fullmåne og vinternatt - utrolig vakkert. Jeg er glad for at jeg er i stand til å nyte dette, og ikke hele tiden lengte etter noe mer spennende, at ting må skje hele tiden.

OK skal gå med på at det er flott med mange venner rundt seg, gå på konsert, se på film, tv og teater, men ikke hele tiden. Hvis jeg skulle sitte her og skrive timeplan, tror jeg jeg ville ha fem dager alene i stillheten og to dager med "flokken" . I allefall slik jeg har det nå, som pensjonist. Det meste i livet er jo på en måte gjort.

Barn - Barnebarn - jobbing - i den rekkefølge etter hvor viktig det var (og er ) for meg. I skrivende stund; 22.januar i 2008 kl. 22 har alle mine det aldeles utmerket, i hvertfall har ingen sagt noe annet ! Gubben og jeg har det også bra- Så hvorfor ikke koble ut hverdagen en stund og leike urtidsmenneske, her i denne vesle hytta som rommer alt jeg trenger ? Vi har nettopp begynt på et nytt år, 2008

Rart, da jeg var ung engang på 1950 tallet, var det uendelig langt fram til 2000. Nesten umulig å tenke så langt framover, 60 år - tenkte jeg, kommer jeg til å leve da ?? Og hvordan ser det ut i verden ??

Bare prøv sjøl å tenke 60 år framover --

Jeg drømte aldri om at jeg skulle sitte ved en maskin og skrive ord og tanker fra meg sjøl, som nesten i samme stund kunne leses på den andre siden av jordkloden !!!

Men, nå mens jeg sitter her og ser tilbake så er det jo som det var i går !! Med skolegang, ungdomstid, - giftermål - unger - barnebarn - oldebarn !! Helt utrolig. For et rikt liv, ikke på kroner og øre, men på liv - livsinnhold, kjærlighet og glede. Naturligvis også sorg og tunge stunder, men ikke mer enn jeg kunne bære. Min kloke mor og hennes mor, sa bestandig; Mennesket får ikke tyngre bører enn de klarer å bære !

Og i et såkalt normalt liv får en ikke det. Vi står han av - som de sier i Nord-Norge

Jeg var nok ofte bekymret for barna, som kom så tett etter hverandre. Ville jeg klare å stelle dem ordentlig, og oppdra dem og følge opp krav og behov hos dem når de blei større ?

Men i ettertid ser det jo ut til at det har gått bra ;-) Jeg er utrolig stolt av ungeflokken vår, og aldeles utrolig glad i dem og i svigerbarna, alle har blitt en sammensveiset del av familien.

Og alle barnebarna, 13 stykker, mitt lykketall. Alle er forskjellige, men jeg ser allikevel likhetstrekk hos dem på den ene eller den andre måten ;-) Spennende !! Bjørn, den eldste 29 år i år, Kristina den yngste 4 år Det blir mange år med glede og leik med barnebarna

Rart med det, med egne barn blir det liksom mer alvor, mer ansvar kanskje ? I allefall blir det ikke så mye tid til leik med egne barn som med barnebarna. Men slik er vel livets gang, mine barn haddde bestefar og mormor som tok dem med på turer og besøk rundt i slekta, og det er vel det samme som gjentar seg med våre barnebarn.

Merkelig åssen tankene svinger og pennen bare følger med !!

Jeg startet med å fortelle om stillheten og plutselig var det barn og barnebarn -- Ja det hodet er fullt av løper (munnen) pennen av med

Enda et ordtak fra mor Louise !!

God natt.....

Fisketuren !

Her sitter tre av fire barn som var med på turen !
En kveld i først i august sa Pappa da han kom inn etter å ha kjørt inn tørrhøy hele eftan: - Jeg trur jeg tar meg en tur på fisking, det er så fint vær, jeg blir vel natta over !


--Ååå vi vil væra med !! ropte vi . - Tja, kanskje Randi og Svein, - sa han, de andre er for små -Da blei de to minste sure og sinte, -Vi vil være med - skreik de
Det blei skrik og bråk :o((


Nei, nei, vent litt - sa mamma. - Jeg kom på noe lurt ! Kanskje jeg kan være med også, men da må dere vente til jeg får melket kuene, dere kan grave mark og pakke ned litt mat i sekken -
Jamen orker du det da ? - sa pappa, da må du jo gå tidlig ned igjen i morra, for du må jo i fjøset da også ? -Jada, det går nok - sa hun.


Og vi til å finne fram alt vi måtte ha med, brød og smør og ost og syltetøy

Pappa og Svein gravde mark Og noen av barna hadde ikke fiskestang, så måtte han lage det også!
Da hogg han ned en rogn som var lang og uten kvister, satte på snøre og krok, så var det fiskestang :-)
Mamma tok med et ullteppe oppi sekken også, og så gikk vi.
Hvor skal vi hen ? sa Svein. - Til Ormetangen - sa pappa.
Jamen - er det ikke mye orm der da ? sa Jan, - jeg vil heller gå et annet sted !
Nei da, det er ikke mer orm der enn andre steder, det er bare navnet på stedet der - sa pappa.
På bildet over ser du mamma og pappa, mange år etterpå, det er Turid som sitter mellom dem !
Hun hjelper til i slåtten, men jeg trur ikke de var på fisketur denne kvelden :-) Turid har en myggespray i handa, der er nok masse mygg der :o(
Javel, vi dro innover og da vi kom fram slengte vi ut stengene våre. Vi fiska lenge, det begynte å mørkne og så begynte det å regne - æsj, det regner - sa pappa, - da må vi vel gå hjem ?
Neida, kom hit og hjelp meg - sa mamma, - jeg har jo teppe med meg - hun og pappa bandt teppet fast mellom fire furutrær som sto med passelig avstand, så hadde vi tak over hodet, så spiste vi kveldsmat og kosa oss og etterhvert som vi blei trøtte la vi oss tett sammen under "taket" og sov til morran ;o)
Pappa fisket til det blei lyst, da dro mamma hjem og melket kuene og fikk de ut på beite, så kom hun jamen opp til oss igjen !! Sprek dame gitt ! Vi spiste frokost og fiska litt mer, og vi leika ved vannkanten, vassa litt, for det er grunt og fin sandbunn ved Ormetangen.
Ja, dette var en av mange turer vi var med på, jeg skjønner at vi var ganske heldige med foreldrene våre, når jeg prater med jevnaldrende er det ikke mange som har opplevd sånne turer ! Vi hadde ikke bil, og ikke penger til å reise andre steder, men ingen savnet det heller !!

Vår egen vri på karusellen

Det var ikke dette tjernet vi brukte, men det ligner,vårt var mye mindre :o)

Det lei ut i desember måned, og ingen snø hadde kommet. Det var kjedelig for ungene i huset i skogen !

De maste på foreldrene; - Hva skal vi finne på, det ikke noe å gjøre når vi ikke har snø !! sa de

Dere får kaste ball, eller leike med katten ! sa mamma:

- Jamen det er ikke no' moro, vi har leika med katten ....

Så sa Pappa. - "Kanskje dere vil være med til Hardtjern og lage slynge "

Ja!! sa vi - hva er det ? hva skal vi slenge ?

- Nei vi skal lage slynge, det er en slags karusell, bare vent så skal de se - sa han.
Alle sammen fortet seg å ta på uteklær, mamma og pappa også. Pappa tok med øks, og en tjukk stokk som var ca. tre meter, et stykke opp i skogen hogg han ned et lite tre, kanskje 3-4-meter lang, han hogg av alle kvistene og alle barna slepte og dro på denne lange stokken.

Da vi kom opp til tjernet, banket pappa i isen med øksa for å se om den var sikker å gå på.

Så gikk vi utpå et stykke, og pappa hogg et lite hull i isen. Det var vel femten tjue centimeter i diameter. Så tok han den tjukke stokken og banket den ned i isen, helt til den kom ned i bunnen.

Nå har vi gjort nok for i dag, - sa han, - nå må vi vente til den har frysi fast ! - Da kan vi gå opp igjen. Når da ? - sa vi - Kanskje i morgen, hvis det er kaldt nok - sa han

På bildet her er det snø da, men det er de samme barna (to av dem)

Utpå ettermiddagen neste dag dro alle opp til Hardtjern igjen Nå hadde stokken fryst fast i isen, så den sto bom fast. Pappa hadde tatt med seg en kjempetjukk spiker, eller bolt, som han slo ned i tømmerstokken. Så boret han et høl i den lange stokken og festet den oppå den som sto i isen !

Uti enden på denne bandt han fast kjelken, som var ganske lang, plass til tre, minst !

Så måtte en sprek gutt eller jente, gå innerst ved den "stående stokken" og få fart på kjelken,

Ytterst på den lange stokken blei det en stoor fart !!

Som en karusell :O)

Jeg har prøvd å tegne den, sjøl om jeg ikke er en teknisk tegner så forstår dere kanskje prinsippet !!


Vi hadde mye moro med denne slynga, ungene i nabolaget var også med, og da snøen kom dreiv vi og sopte kjørebanen så lenge vi orket, Men.... det var denne vinteren vi hadde den, etter 1951 orket ikke pappa å gå slik ute i terrenget hvis det ikke var helt nødvendig. Men minnene sitter der for alltid....