En moralpreken !!

 

Jeg leste i lokalavisen her om dagen at NAV må hjelpe familier med millioninntekt med finansieringa

Til blant annet sydenreiser for hele familien. Reiser til 20 - 30 000 kroner

Barna, og de sjøl mister "status"  om de ferierer i hjemlandet eller faktisk bare er hjemme !!!

Kunne ikke dy meg for å vise disse bildene fra ca. 1935 som viser ungdom i fritida. Jeg er helt sikker på at de har det minst like moro som en flokk (stup)fulle ungdommer som raver rundt i gatene i de "hotte" feriestedene. (Vi har jo sett noen reportasjer om det, de var ikke særlig stolte av seg sjøl da de blei konfrontert med det etterpå) Hva er det egentlig som skjer med folk ?? 

Blir de så mye lykkeligere etter en tur i "Syden"  -  vi har prøvd det en 5-6- ganger, men kom til at det var direkte kjedelig ! Bade i viker/bassenger med 10.000 andre er ekkelt og drikke likør el.annet kan en gjøre likeså vel i Norge, Billig ? legg sammen det du bruker i ferien og

se hvor mye du kunne kjøpt på polet !!

 Nå, ja det var dagens utblåsing !

Her er noen av de samme ungdommene på tur med buss til Valdres, hvor de var med på leikarringtreff

 Underholdning ellers lagde de selv - Lånte stakkene til jentene for ekempel ;)

Eller bada i diverse skogsvann, her med noe som ligner veldig på en veltet kano !!

Min onkel foran og holder i båten ;)

Moralen er: Bruk naturen og fantasien når du skal på ferie ! Det ligger rett foran nesa di !!!!!

En liten historie om besteforeldrene

Her  er bestefar en gang han hadde vært på fisketur oppe ved Svartskuren. En plass innunder Holtefjell som har spilt en stor rolle i famliehistorien vår.
Både Bestefar og Bestemor har røttene sine derfra. Egentlig to plasser som senere er slått sammen
Min mor var seterjente der da hun var ung, og jobbet for en av slektningene sine, Bestefars søskenbarn tror jeg det var. Han het Nils , og hadde flyttet til Kongsberg, men brukte plassen som seter.
Bestefar hadde fiskelykke - Det ser vi på størrelsen på ørreten ;)

Dette er søre Svartskuren, kanskje det var nedi vannet her han fikk den fine fisken ?                Det står en kar på låvebrua, og ser opp på fotografen, som forøvrig er ukjent

De to damene på bildet her er min tante Anne på venstre side, søster til faren min, damen til høyre heter Astrid Svartskuren , gift med Karl Svartskuren, Hennes datter  Gerd Synnøve har sendt meg disse gårdsbildene, hun og hennes bror Bjørn, leika vi ofte med da vi var i Kongsberg på besøk hos familien, Jeg tror nok at familiebåndene var sterkere for noen år siden . Var vi til byen, var vi bestandig innom venner og slektninger. Og de kom på besøk til oss . Hun fant meg gjennom bloggen her, og tok kontakt på facebook !! Verden er liten ;)  

 Her et annet bilde fra gården, bestefar Simen plantet et epletre der i sin ungdom, kanskje et av de vi ser mellom huset og det store treet i forgrunnen ?  Bildet blei nok tatt mange år etter at det bodde folk på gården, men idyllisk er det der. Jeg har en drøm om å komme dit igjen, broren min og jeg var der sammen med bestemor og bestefar i (hold dere fast) nittenførtiåtte !!  Da rodde vi over to store tjern for å komme dit fra setra vi var på... En drøm.... 
                                                                        

Her er bestemors passfoto fra 1941, da var hun femtini år gammel. Hun hadde født elleve barn, vært bondekone med kuer, griser, sauer, stor grønnsakhage (for å spe på inntektene) og i tillegg til alt dette hadde hun det vi i dag kaller fosterbarn, hos seg i en årrekke. Ja en av dem kom tilbake til gården deres da han blei enkemann og bodde der til han døde. Da var det bestemors datter som stelte og laget mat for han.     Omsorg var gjennongangsmelodien i livet deres.   Ja dette var noen tanker etter å ha sett på gamle familiebilder en søndagsmorgen !!                                                                                                                                   PS. en tilføying i dag 01.10.15                                        Sitter og leser litt her og kom til å tenke på navnet Svartskuren, de fleste navn har en betydning, og jeg lurer på om dette betyr " Svart skur "  Altså kornet blei noen ganger svart, på grunn av frost, Den kunne komme allerede i august, Jernnettene ca 21 - 23 aug.    Gården ligger ganske skyggefullt til mot sør øst så kanskje.......      

En liten historie om Onkel Jon i dag !

Han var født i 1899 i Gransherad i Telemark En stor og kjekk kar som gikk "frikar" 

 på marken i  sin ungdom !

 Han arbeidet i skogen, som sine brødre, en gang kjøpte han en stor svart hest som han kjørte tømmer med. Denne hesten blei sinna, "mannevond" sa de om den......

 En høstkveld brødrene skulle hadde en sammenkomst hjemme på gården ville hesten "ta" noen av gjestene som kom gående nede i jordet. Bestemor så dette, og ropte på Jon at han måtte passe på hesten sin !!

Jon gikk ut og bort til hesten, som reiste seg på tobein og ville ta han også !!

Da tok han hesten i frambeina og veltet den over på sida, så den lå flat i graset !!!

Og svarten fikk føle hvem som var "herre i huset"

Store sterke karer hadde stor respekt i vennekretsen !!!!

Bildet øverst viser Onkel Jon.  Hestebildene er bare vanlige store, sterke, svarte, snille hester som jeg har kjent  !!



Slekta - igjen....

Ja, nå er skriveriene mine avsluttet og levert.

Kunne sikkert "forsket mer på eldgammel slekt, men det er ikke mitt "felt" liksom. Så jeg satte av mange blanke sider, så hver og en kan skrive/lime inn flere opplysninger

Det som var viktig i denne omgang var å få skrevet ned historiene vi har hørt om. Vår generasjon er jo den eldste nå, og da forsvinner de med oss.

Her er et lite utvalg av bilder vi har samla.

Dette er det gamle Uppigard Bolkesjø hotell. Der jobbet fars tante og søskenbarn i omtrent hele sitt aktive arbeidsliv. Vår bestefar var født på en av de gårdene som ligger bak Follsjø vi ser i bakgrunnen, Det er såvidt vi kan skimte noen gårder bakom der - så kanskje det er en av dem

Over her et eksempel på påsketur anno 1928 (ca)

Min onkel helt til høyre i bildet. Legg merke til at jentene har nikkers !! Veldig moderne på den tiden, nesten litt "vovet"

Dette bildet er litt nyere, cirka 1945-46. Gutten til høyre var endel eldre enn meg.

Han heter Torleif, den unge jenta til venstre heter Signe og så er det bestemor i midten med mørk kjole

Signe traff jeg på en tur for noen år siden, de andre har jeg ikke møtt siden jeg var lita, og veit ikke noe om dem heller. Skulle noen som sveiper innom her kjenne til noen av disse så er jeg takknemlig for opplysninger ;)

Familiekrønike... nesten

Jeg har brukt høstmånedene til å samle historier om farsfamilien.

Og noen har det da blitt, ca 18 sider med skriverier, og et par bilder på hver side.

Noen slektsgransking kan det ikke kalles, for det dreier seg om kun fire generasjoner
Men det som er eldre kan finnes i Bygdebøker fra Gransherad og evnt. Hovinbøkene

Her er plassen farfar kom fra, Dokka. Det ligger ved Follsjø i nærheten av Bolkesjø hotell bildet er bare noen få år gammelt, men jeg har skannet det i sort hvitt for å få det til å se litt gammelt ut. Stedet var på salg for for noen år siden og kusina mi med familie var bort og så på det. Det var velstelt og fint, tatt godt vare på

Blant alle papirene fant vi også passet til Bestemor, hun var 76 år gammel da. Ei stram dame ser det ut for. Hun var ganske gammel da hun blei bestemor har vi skjønt, 65 år. Jeg var 13 år da hun døde, i januar 1951.

Dette er bilde av pappa Johannes, sannsynlig som konfirmant, de tok ikke bilder av ungene i tide og utide den gangen ! Kjekk ung mann syns jeg :)

Johannes var født i 1906 og døde i 1989

Jeg har som mål å få trykt boka før jul, det kan jo bli en fin julepresang til noen ...

Håper de vil sette pris på det som er gjort Jeg har lagt ved gamle konfirmasjonattester, eksamensbevis, gamle søknader og kvitteringer
Vi kan få et innblikk i hvordan økonomien var på den tiden, om det var så billig i gamle dager som folk vil ha det til (det var det nemlig ikke)
Ja - tiden vil vise.....

Mine besteforeldre på farsiden

Nå må jeg fortelle litt om farfaren vår, som vi egentlig ikke veit noe om, men litt har vi klart å nøste opp nå i sommer, og kanskje det blir mer etterhvert ?

Johannes hette han og var født i 1867. Da bodde familien i Gransherad i Telemark Og han døde på Kongsberg sykehus i 1933 etter at han falt i elva under tømmerfløtning.

Det eneste vi har finni av ting etter han er en stor regnskapsprotokoll, som går fram til 1932, men det er lite med navn der, bare " ut og inn" poster med ting som er kjøpt eller solgt. På to steder står det at det er mottatt penger fra Fredfoss fabrikken og en gang er nevnt Solberg spinneri.

Dette var tekstilfabrikker, så kanskje de har solgt ved eller ull til dem ?? Det blir desverre bare gjetninger...

Til høyre er det bilde av Bestemor Ragnhild. Født i Gransherad i 1864. Hun døde da jeg var elleve år. Den vinteren pappa lå på sykehus etter en ulykke i skogen.

Ragnhild var ei stor ferm telemarksdame. Og snakket på klingene telemarksdialekt, sjøl om de hadde bodd Eiker siden de var unge. Vi snakker bestandig om at det var så billig før, ting kostet bare noen øre ! Men når vi ser nøyere på priser og lønninger så får vi et annet syn på saken.

Ragnhild fikk innvilget alderspensjon 9. juli 1932 ! DEr hun får en årlig alderspensjon på 480,- kr fordelt på 8 utbetalinger i året.

Vi ser på regninger som har blitt gjømt på i alle disse åra; der har hun vært i Kongsberg og kjøpt seg "pluggsko" De kostet 12,70. Det blir etter min ringe hoderegning ca. 2,5 % av lønna. Regn ut hvor stor del prisen på et par sko er av din lønn/trygd ....

Nå får jeg gi meg med mimringa her, det blir nok flere små glimt tilbake i tid innimellom når vi får "forska" litt mer !

Viser fra Rønnaug sin gamle kladdebok

Lenge siden jeg har vært inne her og skrivi noe nå...

Det er så mye å ta tak i, så jeg trenger noen lange mørke høst og vinterkvelder til å komme gjennom det trur jeg

Men for noen uker siden fikk jeg en konvolutt full av papirer Det var kopier av ei kladdebok fra pappas tante, der hun hadde skrevet opp viser fra Gransherad og Telemark

Over her er pappa med dattera vår på venstre side og søskenbarnet mitt på høyre side

(høyre for han) Dette er ca. femti - seksti år etter visene blei skrivi ned tenker jeg !

Det var ikke lett og tyde den gamle håndskriften, vi sendte det til folkemusikksenteret i Buskerud, der har de erfaring med slikt. Og de er glade for å få registrere dem

Noen ord var helt umulig å forstå, men det går jo an å få en mining i det likevel

Det er jo som vanlig den vanskelige kjæresteforholdet mellom jenter og gutter som er tema:)

"Det er -kje gama å gutar vera
når ikkje jentune tør koma nera"
Slik begynner visa, og frtsetter med at en ikke bør være hverken "lang hell bugen" den som skal leike i jentehugen !!

Men jenta svarer i neste vers;

Å få ein belar det tykt me gama

Men kan me seia dei ja med sama (!)

Min snille gut ikkje freste meg

Eg tarv ei tid til å betenkje meg ...

Altså ikke lett den gangen heller - i tillegg kom jo det at foreldrene hadde et ganske sterkt ord med i laget. Så det er nok langt enklere nå likevel

Ha det bra :) kikk gjerne innnom om en uke eller fem - det kommer mer !