En liten historie om Onkel Jon i dag !

Han var født i 1899 i Gransherad i Telemark En stor og kjekk kar som gikk "frikar" 

 på marken i  sin ungdom !

 Han arbeidet i skogen, som sine brødre, en gang kjøpte han en stor svart hest som han kjørte tømmer med. Denne hesten blei sinna, "mannevond" sa de om den......

 En høstkveld brødrene skulle hadde en sammenkomst hjemme på gården ville hesten "ta" noen av gjestene som kom gående nede i jordet. Bestemor så dette, og ropte på Jon at han måtte passe på hesten sin !!

Jon gikk ut og bort til hesten, som reiste seg på tobein og ville ta han også !!

Da tok han hesten i frambeina og veltet den over på sida, så den lå flat i graset !!!

Og svarten fikk føle hvem som var "herre i huset"

Store sterke karer hadde stor respekt i vennekretsen !!!!

Bildet øverst viser Onkel Jon.  Hestebildene er bare vanlige store, sterke, svarte, snille hester som jeg har kjent  !!



Slekta - igjen....

Ja, nå er skriveriene mine avsluttet og levert.

Kunne sikkert "forsket mer på eldgammel slekt, men det er ikke mitt "felt" liksom. Så jeg satte av mange blanke sider, så hver og en kan skrive/lime inn flere opplysninger

Det som var viktig i denne omgang var å få skrevet ned historiene vi har hørt om. Vår generasjon er jo den eldste nå, og da forsvinner de med oss.

Her er et lite utvalg av bilder vi har samla.

Dette er det gamle Uppigard Bolkesjø hotell. Der jobbet fars tante og søskenbarn i omtrent hele sitt aktive arbeidsliv. Vår bestefar var født på en av de gårdene som ligger bak Follsjø vi ser i bakgrunnen, Det er såvidt vi kan skimte noen gårder bakom der - så kanskje det er en av dem

Over her et eksempel på påsketur anno 1928 (ca)

Min onkel helt til høyre i bildet. Legg merke til at jentene har nikkers !! Veldig moderne på den tiden, nesten litt "vovet"

Dette bildet er litt nyere, cirka 1945-46. Gutten til høyre var endel eldre enn meg.

Han heter Torleif, den unge jenta til venstre heter Signe og så er det bestemor i midten med mørk kjole

Signe traff jeg på en tur for noen år siden, de andre har jeg ikke møtt siden jeg var lita, og veit ikke noe om dem heller. Skulle noen som sveiper innom her kjenne til noen av disse så er jeg takknemlig for opplysninger ;)

Familiekrønike... nesten

Jeg har brukt høstmånedene til å samle historier om farsfamilien.

Og noen har det da blitt, ca 18 sider med skriverier, og et par bilder på hver side.

Noen slektsgransking kan det ikke kalles, for det dreier seg om kun fire generasjoner
Men det som er eldre kan finnes i Bygdebøker fra Gransherad og evnt. Hovinbøkene

Her er plassen farfar kom fra, Dokka. Det ligger ved Follsjø i nærheten av Bolkesjø hotell bildet er bare noen få år gammelt, men jeg har skannet det i sort hvitt for å få det til å se litt gammelt ut. Stedet var på salg for for noen år siden og kusina mi med familie var bort og så på det. Det var velstelt og fint, tatt godt vare på

Blant alle papirene fant vi også passet til Bestemor, hun var 76 år gammel da. Ei stram dame ser det ut for. Hun var ganske gammel da hun blei bestemor har vi skjønt, 65 år. Jeg var 13 år da hun døde, i januar 1951.

Dette er bilde av pappa Johannes, sannsynlig som konfirmant, de tok ikke bilder av ungene i tide og utide den gangen ! Kjekk ung mann syns jeg :)

Johannes var født i 1906 og døde i 1989

Jeg har som mål å få trykt boka før jul, det kan jo bli en fin julepresang til noen ...

Håper de vil sette pris på det som er gjort Jeg har lagt ved gamle konfirmasjonattester, eksamensbevis, gamle søknader og kvitteringer
Vi kan få et innblikk i hvordan økonomien var på den tiden, om det var så billig i gamle dager som folk vil ha det til (det var det nemlig ikke)
Ja - tiden vil vise.....

Mine besteforeldre på farsiden

Nå må jeg fortelle litt om farfaren vår, som vi egentlig ikke veit noe om, men litt har vi klart å nøste opp nå i sommer, og kanskje det blir mer etterhvert ?

Johannes hette han og var født i 1867. Da bodde familien i Gransherad i Telemark Og han døde på Kongsberg sykehus i 1933 etter at han falt i elva under tømmerfløtning.

Det eneste vi har finni av ting etter han er en stor regnskapsprotokoll, som går fram til 1932, men det er lite med navn der, bare " ut og inn" poster med ting som er kjøpt eller solgt. På to steder står det at det er mottatt penger fra Fredfoss fabrikken og en gang er nevnt Solberg spinneri.

Dette var tekstilfabrikker, så kanskje de har solgt ved eller ull til dem ?? Det blir desverre bare gjetninger...

Til høyre er det bilde av Bestemor Ragnhild. Født i Gransherad i 1864. Hun døde da jeg var elleve år. Den vinteren pappa lå på sykehus etter en ulykke i skogen.

Ragnhild var ei stor ferm telemarksdame. Og snakket på klingene telemarksdialekt, sjøl om de hadde bodd Eiker siden de var unge. Vi snakker bestandig om at det var så billig før, ting kostet bare noen øre ! Men når vi ser nøyere på priser og lønninger så får vi et annet syn på saken.

Ragnhild fikk innvilget alderspensjon 9. juli 1932 ! DEr hun får en årlig alderspensjon på 480,- kr fordelt på 8 utbetalinger i året.

Vi ser på regninger som har blitt gjømt på i alle disse åra; der har hun vært i Kongsberg og kjøpt seg "pluggsko" De kostet 12,70. Det blir etter min ringe hoderegning ca. 2,5 % av lønna. Regn ut hvor stor del prisen på et par sko er av din lønn/trygd ....

Nå får jeg gi meg med mimringa her, det blir nok flere små glimt tilbake i tid innimellom når vi får "forska" litt mer !

Viser fra Rønnaug sin gamle kladdebok

Lenge siden jeg har vært inne her og skrivi noe nå...

Det er så mye å ta tak i, så jeg trenger noen lange mørke høst og vinterkvelder til å komme gjennom det trur jeg

Men for noen uker siden fikk jeg en konvolutt full av papirer Det var kopier av ei kladdebok fra pappas tante, der hun hadde skrevet opp viser fra Gransherad og Telemark

Over her er pappa med dattera vår på venstre side og søskenbarnet mitt på høyre side

(høyre for han) Dette er ca. femti - seksti år etter visene blei skrivi ned tenker jeg !

Det var ikke lett og tyde den gamle håndskriften, vi sendte det til folkemusikksenteret i Buskerud, der har de erfaring med slikt. Og de er glade for å få registrere dem

Noen ord var helt umulig å forstå, men det går jo an å få en mining i det likevel

Det er jo som vanlig den vanskelige kjæresteforholdet mellom jenter og gutter som er tema:)

"Det er -kje gama å gutar vera
når ikkje jentune tør koma nera"
Slik begynner visa, og frtsetter med at en ikke bør være hverken "lang hell bugen" den som skal leike i jentehugen !!

Men jenta svarer i neste vers;

Å få ein belar det tykt me gama

Men kan me seia dei ja med sama (!)

Min snille gut ikkje freste meg

Eg tarv ei tid til å betenkje meg ...

Altså ikke lett den gangen heller - i tillegg kom jo det at foreldrene hadde et ganske sterkt ord med i laget. Så det er nok langt enklere nå likevel

Ha det bra :) kikk gjerne innnom om en uke eller fem - det kommer mer !

Vi graver i gamle papirer

Jeg må legge igjen noen tanker her angående vår familie på farsiden.

En familie vi veit veldig lite om

Hverken tanta vår som er mor til de tre søskenbarna vi har på den kanten, eller pappa var særlig flinke til å fortelle om "gamledager"

Farfar døde ganske ung, og bestemor blei enke med sju barn De var jo ganske store, men likevel var det nok ikke lett å bli alene på en liten gård i tredveåra med så mange i husholdningen

Nå har vi begynt å leite i papirer og gamle bilder etter
mere opplysninger. må sikkert innom både Hovinboka og Gransheradboka også

Men altså, her er noen smakebiter på det vi har finni til nå.

Gamle amerikabrev, søknad on ekstrakvote på tobakk under krigen, bevis på at onkel var "treskevakt" hos et par naboer i 40-åra. Ganske utspekulert reglement, de fikk betalt ettersom hvor mange kilo korn bonden treska. Da var det ikke så fristende å lure unna noe, ikke for vaktene i allefall !

Det var også reglement for hvor mye tømmer de kunne/skulle hugge i sin egen skog.

Det var telleskjema for husdyr; kuer sauer, geiter høner osv.

En ganmmel nabo fortalte at de pleide å gjemme unna noen høner så de kunne ha egg til seg sjølve. Det var det ungene som åtte gjøre om morgenen før tellekorpset kom! De puttet hønene i en sekk og bar dem bort i skogkanten, (høner er stille når de har det mørkt)
Når kontrollørene hadde gått fikk de lov å komme inn i fjøset igjen :)

Amerikabrev datert 1889

Ikke enkelt å lese denne snirklete håndskriften, det må vi ha god tid på ...
Det andre brevet er fra søster til bestemor, de er født i 1860 - 70 åra
antagelig skrevet rundt århundreskiftet
Snart får jeg besøk av kusina mi med mange spennende bilder, av bestefar, som vi aldri har sett, og av tanter, onkler og grandtanter

Hele søskenbarngjengen er involvert nå så det blir nok noen treff framover....

Fortsettelse følger ........

det var en gang....

Siden gamle bilder har blitt hovedbeskjeftigelsen min, tar jeg like godt en runde til med bildene til Svoger. Mulige det sniker seg inn et og annet fra flere "bidragsytere" her

Bildet under er barndomsheimen til Gubben ! Der blei han født i 1932, som den yngste i en søskenflokk på seks. En av dem døde i 1956, men de andre har levd og virket til de blei "gamle" en bror døde for et år siden ca 85 år gammel, de andre fire er still going strong !!

Bildet under er fra en gang på nittentjue-tallet.

Kjerrevegen i grenda snor seg fra dørstokk til dørstokk, de blei lagt litt utenfor tunet en gang på 1970 tallet
Av husa vi ser, er det bare de to stabburene som fremdeles står på gården, resten er bygd nytt

Bildet under er av langt nyere dato !! Ca 1956

Damen i høyre billedkant kan være meg, jeg husker det ikke spesielt, men veit at jeg var på dette stedet på denne tida, og det ligner dugelig.......
Vi drar kjensel på flere av de andre personene også , noenav dem lever ikke lenger desverre, så vi får ikke stadfestet med sikkerhet hvem alle er.

Neste bilde er ti tolv år eldre, men der veit vi navna på alle !!

Svoger som eier bildet, er mannen med hatt, og dama foran han, lever også enda,

men de andre er borte. Så vidt jeg veit.

Karene på neste bilde skal til Uvdal på fotballkamp, de skal ha med seg fire til fra Veggli eller Nore

Årstallet er tidlig på 50 - tallet, eller sist på 40-tallet

Legg merke til at de stiller i svarte dresser, eller sportsdress med nikkers !!
Joggedressen var ikke finni opp enda...:)

Ungdommene den gang var flinke til å være med på all slaags idrett, sjøl om de måtte gå eller ta tog eller sitte bak på en lastebil lange strekninger, stilte de opp.

Ungdomslag og andre lag arrangerte både stevner og fester Og idrettslaget var aktivt med sommeridrett og skirenn om vinteren

Mye artig lesing i de gamle protokollene.

I fotoarkivet går vi med en liten drøm om å samle disse også inn i kommunearkivet

Altså nok å ta fatt på i åra som kommer....