Det var innunder jul for lenge siden. Pappa dreiv og kjørte opp veger til å kjøre ved og tømmer på. Det var lite tele i jorda, og da var det lurt å "kjøre gjennom" så frøys veiene fortere til
- Jeg kommer igjen ved et - to tida - sier han til mamma - jeg tar kanskje med et vedalass ned igjen -
Mamma steller dyra, lager middag, og pusler på i huset. - Kommer han ikke snart da ? - klokka er snart to ? Spør hun ut i lufta først,
så mer engstelig - kommer han ikke snart må dere gå å se etter han - sier hun til meg og bror min
Vi gikk på skole annen hver dag og var hjemme denne dagen
Etter å ha ventet litt til sier mamma: - Nå må dere gå , det kan ha hendt noe. Han skulle opp mot Elgtjern i dag - da må dere ta til høyere på Hølmyra.
Vi trasket avsted. Ikke særlig høye i hatten, hva kunne hende da ?
Pappa greide jo allting, og han kom jo bestandig hjem igjen....
Vi gikk nå på, og endelig fikk vi se Blakka, hesten vår som sto oppe i en sving !
- Pappa, nå kommer vi ! - ropte vi alt vi orket, der var dem jo !
Men ingen svarte- vi sprang opp mot hesten, og da fikk vi se at lasset hadde veltet,
og hodet og den ene armen til pappa stakk fram under lasset. Vi kastet oss over han, og begynte å dra i armen hans. - Nei - nei stopp, sa han- dere må gå å hente hjelp, jeg sitter fast under her - og be dem ta med hest og slede jeg kan nok ikke gå, - sa han.
Du må løpe ned til mamma og si det - sa jeg, imens prøver jeg å ta vekk noen stokker -
Ja, Jan sprang alt han orket nedover, og jeg begynte å hale og dra i stokkene som var festet med kjettinger, Jeg var tynn og lita, men nå fikk jeg kjempekrefter, dro ut den ene stokken etter den andre. Og etter ei stund fikk jeg ut så mange at jeg fikk dratt pappa ut av klemma han lå i under all veden. - Jeg fryser så fælt - sa pappa Hvor da - spurte jeg. På hodet - sa han, og jeg tok av meg kåpa og tullet rundt hodet til pappa. Så sprang jeg nedover for å se om de kom snart. Nedpå myra møtte jeg Mamma og naboen som hadde hest og slede. Jeg fortalte åssen det var og de sa jeg måtte gå å ringe til doktor og sjukebil. Jeg husker ikke at jeg ringte, antagelig var det nabokjerringa som hjalp meg
Pappa havnet på sykehus og der blei han i to måneder. Han hadde fått hofta ut av ledd, skyvd den helt opp mot armen, og sliti av hovedsena til beint. Han blei aldri bra i beinet etter dette.
Men på sykehuset hadde han det godt, god mat og godt stell, vi var nedover flere ganger i uka, og blei også tatt godt imot når vi troppet opp mamma og tre - fire barn i slengen
Noen ganger fikk vi kake og mamma fikk en kaffekopp. Og da jula kom, blei vi bedt inn i en sal, hvor det var juletre og masse folk. Vi fikk til og med ei pakke med oss hjem !
Dette var bare noen få år etter krigen, og det var enda mye som manglet i landet vårt, men alikevel var det penger nok til dette, nå får jo ikke pasientene ligge på sykehuset mer enn en dag eller to etter operasjoner !
Merkelig, nå som vi pumper haugevis med oljepenger opp av jorda hver dag !!
Men det blei en stusselig julaften, ingen pappa.... Mamma måtte gå aleine i fjøset , en av oss var nok med og bar inn høy og sånn, men det var noe som mangla.
Vi satt stille om kvelden kan jeg huske, vi delte ut gaver, og ruslet i seng ganske tidlig.
Men neste morgen vekte mamma oss og sa: - Nå må dere stå opp, vi har fått gjester !
Og ikke bare det: Over sengene våres hang strømpene våre fullestappa av gaver !
Vi begynte å hale og dra i dem, men mamma sa: - Vent litt - ta dem forsiktig ned og kom med meg. Vi lurte på hva hun mente med dette, men gikk da etter, ut på gangen og inn på rommet ved siden av. Og der - borte i sengen lå det en nisse !
Jeg var elleve år og hadde sluttet å tru på nissen for lenge siden, det hadde broren min og-
de to minste var kanskje mer i tvil.
Men dette var da et menneske, og det stakk no' skjegg fram over kanten på dyna !
MEn så dro vi kjensel på de lure og blide øynene som tittet opp fra senga:
Onkel Torvald ;) Hurra !
Han hadde kommet seint kvelden før etter vi hadde lagt oss. Toget hadde vært forsinket, og vi hadde sovnet før han kom fram
Nå blei det pakkeutdeling og mat og kos, kuene måtte nok vente en halvtime eller to denne morgenen, for nå hadde blitt ordentlig jul dette året også . Bestemor haddde kjøpt gaver og litt forskjellige andre ting som var godt å få til jul.
Så denne jula som hadde begynt så trist blei en av de vi husker aller best fra barndommen !
Nå må jeg fortelle litt om farfaren vår, som vi egentlig ikke veit noe om, men litt har vi klart å nøste opp nå i sommer, og kanskje det blir mer etterhvert ?
